Kommentar

Det skal godt gjøres å få anti-terrortiltak til å se tiltalende ut, eller nøytrale. Ved Strøget i København står disse koranklossene, som vi først stiftet bekjentskap med da irakerne begynte med terror mot amerikanerne i Bagdad.

Over hele Vest-Europa preges byene av terror. Det begynner å bli massivt, umulig å ignorere, og det gjelder alt fra en rakfiskfestival på Fagernes til Karl Johan.

Nå har byrådet i Oslo bestemt at Karl Johan skal få omfattende sikkerhetsanordninger så en bilterrorist ikke får fri bane.

Vi husker 17. mai 2017, da leddbusser sperret inngangen til sidegatene. Det var et sjokk for mange. Skulle barnetoget være truet? En større kontrast – barnetog og terror – er knapt mulig. Da sank nok en tung erkjennelse inn hos en del: Slik er verden blitt.

Men hos den politiske klassen kniper det med å ta dette inn over seg. Særlig på venstresiden.

Når byrådsleder Raymond Johansen skal forklare tiltakene, sier han det motsatte av det tiltakene vitner om. Oslo skal ikke bli en festning, det skal være en åpen og trygg by, sier Raymond. Selv om alle tiltakene sier det motsatte: Byen er ikke trygg.

Hovedgrepet er å utplassere tyngre blomsterkasser, benker og betongringer med jord og planter i, hulter til bulter i gatene. (…)

Det vil bli utplassert slike hindringer på Karl Johans gate, Jernbanetorget, Lille Grensen og Arbeidergata.

Utplasseringen vil foregå fortløpende de neste dagene og ukene.

Vi kjenner disse fra gatepartiene rundt Stortinget. Nå skal de fylle hele Karl Johan. Man kan kalle det sminke av terrorsperrer, for at det ikke skal se like grimt og stygt ut som koranklosser. Men foreløpig er ikke danderingen av det offentlige rom kommet lenger enn at ingen er i tvil om formålet.

Det er bare noen dager siden Storbritannias anti-terrorsjef Nick Aldworth advarte mot den åpne løsningen på Karl Johan. Han syntes hovedgaten minnet om Las Ramblas i Barcelona.

– Jeg gikk opp Karl Johans gate og grøsset, sa han på Sikkerhetskonferansen i Oslo i september.

Men Raymond er like optimistisk:

– Oslo skal være en trygg by. Vi kan ikke mure oss inn i frykt for terror, men vi skal forebygge. Dette er bakgrunnen for at kommunen nå gjennomfører risikoreduserende tiltak i deler av sentrum, sier Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo.

Men faktum er at det ikke finnes noen måte å helgardere seg mot terror på. Hvis terrortrusselen er slik at Karl Johan må gjøres ufremkommelig for et stort kjøretøy, er det av en grunn. Det er politiet og PST som har gitt denne vurderingen. Politiet kommer ikke med slike anbefalinger for moro skyld. Men Raymond kan ikke få seg til å si det. Egentlig er han mot alt som smaker av kontroll, sperringer og overvåking.

Da videoovervåking på Oslo-skolene var oppe til debatt, var han sterkt imot og kalte det stigmatiserende. Tre uker senere måtte byråd og partifelle Tone Tellevik Dahl krype til korset og gå inn for kameraovervåking. Hun insisterte på at det ikke var en politisk kursendring. Det var nok ikke dét. Inne i hodet er Raymond og Tellevik Dahl de samme. Men det er noe annet som tvinger frem kursendringer: ressurser. Byrådspolitikerne har ikke råd til å løse «problemene» med mennesker. De koster for mye i høykostlandet Norge. Teknikk er mye billigere, og man faller ned på teknologi av ren nød. Teknologi vil overta fordi politikerne ikke har penger til annet. Det blir ikke akkurat noe tillitssamfunn av det.

Men det kan man heller ikke si høyt, for det ville røpe at de modellene man hyller og styrer etter, ikke fungerer.

Man kan selvfølgelig lage en vri på det: Det er andre steder det har vært bil-terror. I Oslo vil man bare være på den sikre siden.

I Norge er det fortsatt: It can’t happen here.

Nå holder Lan Marie Nguyen Berg på å stenge av hele sentrum for alt annet enn gående og syklende, men det er med bommer, og det er ikke sikkert terroristene bryr seg om dem.

Men det er en annen, mørkere skygge i terrortiltakene på Karl Johan: Reglene for varelevering innskjerpes.

I tillegg vil det strammes inn på håndhevelsen av tidspunktet for varelevering. I dag skal varelevering i gågater skje mellom midnatt og 11.00, og midnatt og 09.00 i helgene. Oslo kommune har sendt brev til politiet, der vi ber om bistand til strengere håndhevelse av dette regelverket. Dette er viktig for å unngå at varebiler kjører inn i områder der mange ferdes, utover regulert tidsrom, eller at varebilene blir stående på tomgang uten tilsyn.

Man frykter altså at tredjeperson skal hoppe inn i bilen og overta den. Det høres ganske creepy ut. Er byen virkelig trygg hvis det vandrer mennesker rundt som griper den første og beste sjansen til å aksjonere?

Hva med dem som kjører disse bilene, er de pålitelige?

– Gjennom dette arbeidet må vi ivareta flere hensyn samtidig. Vi ønsker en åpen og tilgjengelig by hvor folk kan ferdes trygt. Samtidig må vi sørge for fremkommelighet for f.eks. utrykningskjøretøy, renovasjon og varelevering. De tiltakene vi nå iverksetter, balanserer disse hensynene, sier Johansen.

En søppelbil vil være det perfekte våpen. Raymond er villig til å snakke om at den kan overtas av andre, men hva med dem som jobber i kommunen. Stoler han på dem?

Nei, et slikt spørsmål er det ikke lov å stille.

Det er å stigmatisere en hel gruppe.

Som Raymond sa for få dager siden:

– Vi som samfunn er helt besatt av å snakke om muslimer, og det gjør oss totalt blinde for de enorme sosiale forskjellene som skaper utfordringene. I stedet for å forsøke å bekjempe dem individualiserer vi problemene, og ber den enkelte ta seg sammen, sier han til VG.

Raymond vil heller snakke om klasseforskjeller, der er han på trygg grunn.

Kanskje det er denne tryggheten han snakker om? Verden av i går?

 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/krigen-mot-terror/slik-skal-karl-johan-sikres-mot-terror/a/24179966/

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/raymond-johansen-vil-ha-krisepakker-for-forskjells-oslo/a/24173139/

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/krigen-mot-terror/britisk-antiterrorsjef-advarer-mot-bilterror-i-oslo/a/24176654/

Les også