Nytt

EU-kommisjonens president Donald Tusk snakker med Estlands statsminister Juri Ratas før en pressekonferanse under et EU-møte i Tallinn den 29. september 2017. Foto: Ints Kalnins / Reuters / Scanpix.
EUs ledere vil engasjere seg sterkere i styringen av det europeiske samarbeidet. Det betyr flere toppmøter og flere hestehandler på øverste nivå.

De siste to ukene har EUs president Donald Tusk snakket med stats- og regjeringssjefene i samtlige 28 medlemsland.

I samtalene har han fått innspill til et nytt arbeidsprogram. Det har fått tittelen «Ledernes agenda» og skal fungere som en ramme for stats- og regjeringssjefenes arbeid de to kommende årene.

– Lederne ønsker å spille en mer aktiv rolle, forklarer en høytstående EU-tjenestemann.

Flere toppmøter
Den nye planen ble sendt ut til medlemslandene tirsdag kveld. Fredag morgen skal stats- og regjeringssjefene diskutere den over frokosten på dag to av sitt toppmøte i Brussel.

I arbeidsprogrammet foreslår Tusk at det bør holdes flere toppmøter enn tidligere planlagt. Han ser for seg i alt 13 møter fram mot sommeren 2019.

I et brev til stats- og regjeringssjefene skriver Tusk at det er bred enighet blant lederne om å «ta saken i egne hender».

«Jeg er veldig glad for den viljen dere viser til å sette opp farten i arbeidet vårt og overvinne følelsen av maktesløshet», skriver han.

Gordiske knuter
Stats- og regjeringssjefenes oppgave blir spesielt å ta tak i spørsmål der diskusjonene har gått i vranglås på lavere nivå.

Det betyr at toppmøtene skal bli mer politiske av natur. Det er de aller mest følsomme og konfliktfylte sakene som skal diskuteres.

Tanken er at det i noen spørsmål kun er stats- og regjeringssjefene som har stor nok politisk pondus til å inngå forlikene som trengs. I stedet for ørkesløse forsøk å løse flokene på ekspertnivå og i diplomatiet, ser Tusk for seg at lederne skal gjøre som Aleksander den store og hogge over de gordiske knutene med sverd.

Tre eksempler
Tusk nevner flere eksempler på problemer han tror må løses på denne måten:

* Asylsystemet: EU står i dag bom fast i diskusjonene om hva som skal skje hvis det oppstår en ny flyktningkrise. EU-kommisjonen har foreslått en ordning med bindende kvoter. Det er uakseptabelt for flere østlige medlemsland. Tusk mener lederne må skjære igjennom innen juni 2018.

* Euroen: EU har satt i gang en omfattende reform av pengeunionen i kjølvannet av finanskrisen. Men de klarer ikke å bli enige om de siste elementene i reformen. Tusk vil ha konkrete beslutninger.

* Det digitale indre marked: EU ønsker å rive ned grensegjerder på nettet, men har viklet seg inn i vanskelige diskusjoner om netthandel, opphavsrett og skatteregler. Tusk vil løfte saken til ledernivå.

Frykter for samholdet
I noen saker er det neppe mulig å nå enighet blant samtlige medlemsland. Da er alternativet at noen land går sammen i grupper for å samarbeide tettere enn de andre.

Denne siste muligheten beskrives gjerne som å kjøre «i flere hastigheter» i EU. Frankrikes president Emmanuel Macron mener en slik fleksibilitet er helt nødvendig for å sette fart i samarbeidet. Men østeuropeiske land er dypt skeptiske og frykter at de skal bli skjøvet ut i kulden.

Tusk mener disse hensynene må balanseres mot hverandre. Men samholdet må ikke ofres, advarer han.

«Noen vil kanskje si at jeg er besatt av samhold, men jeg er dypt overbevist om at europeisk samhold er vår største styrke», skriver han i sitt brev til EUs ledere.

(©NTB)