Kultur

William Nicolaysen The Nostalgia of the Infinite

Figurativ kunst kan være så mangt, selv i disse dager med konseptuell forvirring i bøtter og spann. William Nicolaysens malerier i Galleri LNM (Landsforeningen Norske Malere) er ikke av siste sorten, men en type figurasjon som ikke har klassiske forbilder, snarere en moderne variant basert på impulser fra så spesielle kunstnere som Georgio de Chirico og Rene Magritte. Begge er på en måte «konseptuelle», i den forstand at de har implementert denne dimensjonen i det figurative billeduttrykket.

At den klassiske billedkunsten var stappfull av intellektuelle betydninger, symboler og åndelige referanser, men alltid implementert i en mimetisk utformet billed-type, synes å ha gått de moderne konseptualistene hus forbi. Maleren William Nicolaysen har skjønt dette, og legger inn i sine bilder betydningselementer vi kan fornemme, om ikke alltid skjønne. Derfor vekker de også interesse og utdypende tolkningsbehov.

Nå er ikke Nicolaysen på nivå med den italienske maleren og billedhuggeren de Chirico (1888 – 1978), men han tematiserer motivets meningsdimensjon på en beslektet måte, dog uten å oppnå de samme maleriske kvaliteter. I likhet med den italienske kunstneren har Nicolaysen fokus på arkitektur og bygningskonstruksjoner. Men der de Chirico skaper en romlig atmosfære fylt av urovekkende perspektiver, belysning og skyggevirkninger, skaper Nicolaysen silhuettliknende og flate arkitekturformer uten differensiert fargebruk.

Dette er et nokså gjennomgående trekk ved hans bilder. Man kan nesten kalle det et forflatet billeduttrykk, men allikevel fremtrer de store mørke fabrikkbygningen og fyrtårnene mot lys bakgrunn, med en viss magi. Det er noe truende og skremmende ved disse massive bygningene som tross sin flathet har noe metafysisk ved seg. Akkurat på det punkt kan Nicolaysen minne om de Chirico, hvis maleri på italiensk ble kalt «Pittura metafisica».

Men slektskapet stikker ikke så dypt, i alle fall ikke ennå. Kunstneren har tak i en tråd som fortsatt har potensiale i seg. De moderne bylandskapene burde gi ham mye spennende materiale, slik at han kan synliggjøre den uhyggen og terroren som nå eksponerer seg i samtidsarkitekturen. I så fall bør han gi motivene mer romfølelse, for det er romdimensjonen som kan gi sterkest uttrykk for det urovekkende og skremmende.

 

Galleri LNM:
William Nicolaysen, malerier
Varer fra 5/10 til 29/10