Kultur

Figurativt maleri synes å bli stadig mer stuerent i kunstfeltet. Den yngre generasjon kunstnere finner det tydeligvis mer givende å male noe med mening enn å gulpe opp modernistiske klisjeer, eller lage dyre installasjoner som ingen gidder å se. En del seriøse gallerier er nå også åpne for å vise det figurative mangfoldet, eksempelvis Galleri Semmingsen. Her mønstrer nå Roald Sivertsen, en kunstner uten de helt koloristiske fakter og masete formalisme, men heller en lavmælt dveling ved billedrommets atmosfære og inventarets enkle og hverdagslige poesi.

Roald Sivertsen har deltatt på mange utstillinger tidligere, men dette er den første separatutstillingen i hovedstaden. Det som umiddelbart slår meg ved denne mønstringen er motivenes tilstrebede enkelthet og lysfordelingens dempede modulering av gjenstander og romkarakter. Samspillet mellom lys og mørke blir alltid bestemt av kunstnerens behov for en dunkel erfaringsmodus, som om motivets mening ligger i det visuelt uhåndgripelige. Denne fremgangsmåten skaper et gåtefullt rom og en ditto atmosfære som mer appellerer til det emosjonelle enn det intellektuelle.

Denne emosjonelle romligheten i det enkelte motiv er mer ubestemmelig enn avklarende. Vi vet ikke om den er urovekkende eller fredfull, bare at den uttrykker en tvetydighet i motivets visuelle mening. Lenger kommer vi ikke på det punkt, bortsett fra å fremheve at den maleriske og formale utformingen er både profesjonell og poetisk. I det hele tatt er denne figurasjonen tiltalende og engasjerende, mest på grunn av billedrommets sanselige egenart og magi, noe som rimer godt med utstillingens tittel «Intervall».

Galleri Semmingsen:
Roald Sivertsen, malerier
Varer fra 23/7 til 16/8

Kjøp Oriana Fallacis bok her