Innenriks

Vest-Telemark tingrett. Foto: domstol.no.

 

En ung asylsøker med uviss identitet, alder og opphav er i Vest-Telemark tingrett dømt til 120 dagers fengsel for å ha slått en miljøarbeider bevisstløs og mishandlet ham med spark mot hodet mens han lå nede.

Telemarksavisa gjengir opprørende utdrag av kjennelsen, hvor det står å lese at tiltalte bodde ved en barnevernsinstitusjon i Vinje. Miljøarbeideren hadde for andre gang bedt tiltalte om å slå av mobiltelefonen han surfet på, for å komme og spise sammen med de andre.

Den unge asylsøkeren, som erkjenner de faktiske forhold, reagerte med å slå miljøarbeideren rett ned. Denne slo seg i fallet og mistet bevisstheten.

Men det var ikke slutten på mishandlingen:

– Et vitne som befant seg i stuen da slaget traff observerte at mens fornærmede lå bevisstløs på gulvet, sparket tiltalte fornærmede gjentatte ganger mot overkropp og hode/nakke. Hun tok rundt tiltalte bakfra og fikk ham ut av huset. Da hun slapp taket i tiltalte snudde han og gikk tilbake til fornærmede som fortsatt lå urørlig på gulvet – og fortsatte å sparke mot hode og overkropp, skriver tingretten.

Vitnet fikk fjernet tiltalte en gang til og fikk kontakt med fornærmede. Han hadde da hukommelsestap og klarte ikke å huske sitt eget navn. Blant skadene var sterke blødninger, kutt over venstre øyebryn, brukket nese og hjernerystelse.

Voldsmannen, hvis alder ble estimert til atten år i februar i fjor, har operert med tre forskjellige identiteter, opplyser avisen. Etter at volden mot miljøarbeideren resulterte i avvist asylsøknad og utvisningsvedtak, rømte tiltalte til Sverige.

Det hadde han kanskje spart seg hvis han hadde ant hva slags reaksjon det norske rettsapparatet nesten ett år etterpå ville idømme en person som hadde bedt om Norges beskyttelse, men som med rå, livsfarlig vold selv kunne ha drept en innbygger i Norge som var der for å ta seg av ham på fellesskapets bekostning.

120 dager for spark som kunne ha drept et menneske, er en hån mot den alminnelige rettsfølelsen. Og hva skal man kalle 35.000 kroner i oppreisning til offeret?

Og det at unge, ID-løse lykkejegere fra tilbakestående voldskulturer i Midtøsten får bevege seg fritt i det norske samfunnet som urettmessig forsørger dem, er en vedvarende krenkelse av Norges sikkerhet, suverenitet og selvrespekt. Dommen er en skandale, det samme er norsk asylpolitikk.

Vi får ikke vite om voldsmannen har utsikter til deportasjon etter at dommen er ferdig sonet. Det er kanskje vanskelig å vite hvilket av landene som ikke vil ha sine egne forbrytere tilbake, det handler om? Er det for mye forlangt å be om at vedkommende i så fall blir sittende innesperret på ubestemt tid – helt til betingelsene ligger til rette for hjemsendelse?