Kommentar

Bildet viser kriminelle som «eskorterer» farkoster fullpakket med migranter i ferd med å bli overført til større båter for videre frakt til havn i Italia. Foto tatt av italiensk politi som jobbet undercover på Redd Barnas fartøy Vos Hestia. 

De siste dagene har italienske myndigheter dokumentert samarbeid mellom menneskesmuglere og de «humanitære» organisasjonene som plukker opp migrantene. Og akkurat da mistet norske medier helt interessen for trafikken i Middelhavet.

Alle de større norske mediene har hatt relativt fyldig dekning av den såkalte flyktningkrisen. Migrantene de foretrekker å kalle flyktninger, som prøver å ta seg fra Libya til Italia. Mediene har eksellert i å framstille disse migrantene som flyktninger med beskyttelsesbehov, i å framstille dem som dobbelte ofre; ofre for både kyniske menneskesmuglere og «hjerteløse» europeere som nøler med å ta imot dem. At de fleste er økonomiske migranter affiserer dem ikke.

Om vi går to år bakover i tid ser vi at det ikke var grenser for innsatsen når det gjaldt å dekke den voldsomme strømmen av migranter som beveget seg over havet til Hellas og videre oppover Europa. Hele veien opp til oss. Da var det bonanza for sterkt følelsesladde reportasjer med fokus på lidende kvinner og barn i alt fra Aftenposten til Trangviksposten. Mange sendte egne team på reportasje. NRK og TV2 gikk amok. Beklager, det finnes ikke et mer presist uttrykk.

Saken ble dekket vegg-til-vegg, fullstendig uten kritisk distanse. Journalistikken abdiserte til fordel for et vammelt føleri. Alt som ble rapportert ble servert i en tykk følelsessaus; känslosåsen, som Johan Westerberg har kalt fenomenet. Norske mediers opptreden høsten 2015 representerer journalistikkens sammenbrudd. Det burde granskes av forskere.

Kontrasten til de siste dagene er skrikende. Hvor er alle reportasjeteamene nå? På Trollpikken? I Kristiansand for å rapportere om en stor og viktig nynazist-demonstrasjon? (med totalt 70 deltagere – og hvor mange var norske? Et par dusin?)

Hva skjedde, NRK? VG? TV2? Aftenposten? NTB? Dagbladet..? Hvorfor mistet dere interessen akkurat da det faktisk var noe helt nytt å rapportere? Er ikke hard news interessant lenger? Eller var det slik at nyheten ikke passet inn i narrativet? Fortellingen om hvem som er de gode og hvem som er de onde.

Bevismateriale: Bilde tatt av italiensk politi forut for arresten av Iuventa.

Natt til 2. august ble skipet Iuventa, som den tyske «humanitære» organisasjonen Jugend Rettet benytter i migranttrafikken mellom Libya og Italia, tatt i arrest av italiensk kystvakt utenfor Lampedusa og ført til havn. Dette rapporterte Christian Skaug her på Document samme morgen. Over et halvt døgn senere rapporterer NTB: Italia beslaglegger tysk redningsbåt. Saken publiseres av et par-tre lokalaviser, Klassekampen og ABC Nyheter. NRK har faktisk en egen sak på ettermiddagen. La du ikke merke til den? Ikke så rart, den befinner seg i kanalens nyhetsfeed, og består av èn (1) setning:

Neste dag, 3. august, publiserte vi avslørende bilder som indikerer et intimt samarbeide mellom menneskesmuglere og den «humanitære» organisasjonen Jugend Rettet. Bildene var del av et rikholdig dokumentasjonsmateriale innhentet av italienske undercover-agenter skrev vi, med Corriere della Sera og La Stampa som kilde. Vi omtalte blant annet også at skipet seilte under falskt, libysk flagg.

Norske nyhetsredaksjoner var overhodet ikke interessert. Ingen av dem rapporterte om dette. Ikke så rart, kanskje. De hadde tross alt hendene fulle med en annen viktig maritim nyhet: En svane som var avlivet i Os.

Video basert på materiale publisert av italiensk politi og italiensk kystvakt. Italiensk politi mener videomaterialet dokumenterer samarbeid mellom menneskesmuglerne og mannskap på Jugend Rettets skip Iuventa.

I går lørdag 5. august skrev vi at også andre NGOer, blant annet Leger uten grenser, er i politiets søkelys:

For andre organisasjoners fartøy, hva enten de selv har gått inn i libysk territorialfarvann eller ei, har hatt for vane å overta migrantene som er blitt plukket opp av Iuventa, som selv bestandig har unngått å legge til kai i Italia – ikke engang for å fylle drivstoff.

«Taxi senza frontiere»: Panoramas artikkel hvor det ble avslørt at Leger uten grenser var under etterforskning for menneskesmugling. «Taxi uten grenser».

Allerede i vår var Leger uten grenser under etterforskning. Christian Skaug skrev om det 11. mai: Leger uten grenser etterforskes for menneske­smugling, med det italienske magasinet Panorama som kilde:

Det handler ikke om enkelte aktører eller mannskap ombord på båtene, men om frem­tredende representanter, både italienske og utenlandske, som har leder­funksjoner i NGO-en.

Etterforskningen er ikke begrenset til ett enkelt skip, men tar i betraktning hele Leger uten grensers rolle og oppdrag i Middelhavet.

Mistankene ble først og fremst utløst av at noen av mannskapene ombord hadde fortalt om unormale omstendig­heter under rednings­operasjonene, som også fant sted uten at noen hadde bedt om hjelp.

Migranter blir ilandsatt i Augusta, Sicilia 25. august 2015 av et skip tilhørende Leger uten grenser. (Foto: Antonio Parrinello / Reuters / Scanpix)

Leger uten grenser, en av verdens mest respekterte hjelpeorganisasjoner, risikerer et knusende slag mot eget renommè.

Hvorfor er dette uinteressant for norske medier?

Det kan jo ikke være fordi det skjer så langt borte, og derfor ikke angår oss. Alle vet at taxi-virksomheten i Middelhavet har konsekvenser for Norge. Vi har nettopp mottatt 1.500 migranter fra leire i Italia og Hellas etter frivillig avtale med EU. Det kan heller ikke være ukjent i norske nyhetsredaksjoner at migranter som går i land i Italia senere ender opp lengre nord – også i Norge.

Medienes sparsomme rapportering av invasjonen sydfra er et kapittel for seg, skrev vi 20 mai, etter at over 2.000 migranter var plukket opp på èn dag:

Reuters-meldingen ser ikke ut til å ha blitt gjengitt av andre store medier enn Daily Mail, som flere norske journalister forresten liker å snakke stygt om.

Klassekampen gjengir NTB-meldingen in extenso. Hos NRK finnes den i forkortet form, så også i nyhetsrullen hos VG.

Til tross for at disse store sifrene to dager på rad gjør sterkt inntrykk, må man altså følge usedvanlig godt med for å oppdage dem. Det eksistensielle dramaet for vår verdensdel forsvinner i brød og sirkus.

To og en halv måned senere må vi konkludere på samme måte: Avlivede svaner og toppolitikere på erigerte fjellformasjoner synes viktigere for mediene enn et eksistensielt drama på Middelhavet, hvor hovedrollene nå besettes av velrenommerte humanitære organisasjoner under etterforskning for menneskesmugling.