Nytt

Den 6. november omkom anslagsvis et femtitalls afrikanske migranter i Middelhavet da de kastet seg i sjøen fra et libysk kystvaktfartøy som hadde plukket dem opp fra den synkeferdige gummibåten de satt i, en hasardiøs opptreden i et forsøk på å nå frem til gummibåtene lagt ut fra skipet «Sea Watch», tilhørende den tyske NGO-en med samme navn.

Da vi skrev om denne tragedien fredag, viste vi til en annen situasjon på havet som var blitt omtalt i Avvenire den 1. november: Dagen i forveien var migranter tilsynelatende blitt overført fra et libysk til et italiensk kystvaktfartøy, for siden å bli tatt med til Italia i et NGO-skip.

Hendelsesforløpet var uklart, men et videoopptak som ble gjort ombord på det libyske fartøyet, og siden publisert av det EU-støttede mediet Libyan Cloud News Agency (LCNA), kaster lys over det som skjedde.

Videoen viser en gummibåt full av afrikanske migranter, og i bakgrunnen er et militært fartøy, det italienske. Gummibåten nærmer seg det libyske fartøyet. Libyerne kaster et tau mot gummibåten, og drar den til seg. Idet mannskapet på skipet forbereder ombordstigningen, begynner migrantene å kaste seg i vannet og svømme bort derfra.

Forklaringen kan vanskelig være noen annen enn at de ikke visste fra hvilke land de to fartøyene kom. Libyas kystvakt bruker som kjent skip levert fra Italia. Idet de har overbevist seg om at personene ombord er arabiske, trekker de den konklusjon at det er bedre å prøve å nå det andre fartøyet. Da finnes i det minste en teoretisk sjanse for ikke å bli tatt med tilbake til Afrika.

Det italienske kystvaktskipet hadde altså den samme tiltrekkende virkningen på migrantene den 31. oktober som Sea Watch-fartøyet hadde den 6. november.

Opptaket viser ikke hvordan det hele ender, men det er kjent at tildragelsen den 31. oktober ikke ble en like dødelig tragedie. Det hadde formodentlig sammenheng med at de fleste personene ombord hadde redningsvest, og at flere uansett var svømmekyndige. I lys av Avvenires nyhetssak kan vi gå ut fra at de kort tid etterpå var ombord i det italienske skipet.

Det er ikke vanskelig å forestille seg at denne dynamikken nå er en ny trend i havet utenfor Libya. At NGO-er bevisst saboterer Libyas kystvakt, er også lett å tenke seg.

Noe vanskeligere er det å forstå hvorfor Italias kystvakt lot seg bruke på samme måte. Det er klart at italienske militære ikke vil la folk drukne. Men hva hindret dem i å sørge for at libyerne overtok migrantene etterpå, slik overenskomsten mellom de to landene forutsetter?