Sakset/Fra hofta

John Kelly skal skape struktur i Det hvite hus, og for å gjøre det må han også få holde Trump i ørene. Vil presidenten tillate det? Foto: Kevin Lamarque/Reuters/Scanpix

Trump har forsøkt å få gjort noe gjennom det republikanske establishment. Da ny helsereform falt sammen var det tid for å trekke noen lærdommer.  Mitch McConnell og Paul Ryan klarte ikke levere stemmene.

Trump vil ha resultater. Han vet at hvis han ikke har noe å vise til når høsten 2018 kommer, vil demokratene ta over. Da må han bruke de neste to årene til å forsvare seg mot riksrettssak.

Demokratene har gjort anti-Trump til sin eneste sak. Man kan ikke bygget stort parti på én sak, som er negativ. Men det hjelper ikke Trump hvis demokratene har makt til å ødelegge hans presidency.

Trump skaffer seg handlingsrom. Det er viktig å se bortenfor personene: Sean Spicer var en god mann, men han klarte ikke krysspresset fra en president som tvitret og et pågående pressekorps. Han måtte også ta støyten for alle lekkasjene, og det er disse Trump ikke lenger finner seg i.

Han tilkalte Anthony Scaramucci som er en mann etter hans egen smak. En som ikke respekterer former og etikette. Scaramucci lovte å røyke ut de som lekker og eksponere dem og stille dem for retten om nødvendig.

Trump forsøker m.a.o å redde sitt presidency fra å synke ned i sin egen sump, han som skulle drain the swamp.Han må bære noe av skylden for det selv med den evinnelige tvitringen og behovet for hele tiden å få rett.

Denne uken har han vist sin dårlige side ved konstant å angripe sin egen justisminister som var den første senatoren som gikk ut og støttet ham. Jeff Sessions er fortsatt lojal, til tross for offentlig ydmykelse.

Det er ikke slik man bygger et team.

Hvor plasserer oppsigelsen av Reince Priebus seg og utnevnelsen av John Kelly? Flere kjente kommentatorer er faktisk optimistiske, de ser på Kelly som en som kan få skikk på Det hvite hus. Forutsatt at presidenten selv respekterer avtalen han har inngått med Kelly. The West Ving har vært kaotisk: Folk har kommet og gått som de ville rett inn til presidenten. Slik kan ikke en effektiv presidency fungere. Stabsjefen er en posisjon som har utviklet seg over mange presidencier. Det er en maktfull posisjon, dørvakten inn til Det ovale kontor. Ingen kommer inn uten å gå gjennom stabsjefen. Han har oversikten over dagsorden og hvem presidenten skal møte.

Kelly har neppe tatt stillingen uten å ha fått garantier om at han skal ha en slik maktfull posisjon. Hvis han får arbeide i fred kan det gi den ro som en president trenger. Spørsmålet er: vil presidenten selv respektere et slikt hierarki? Hva med datteren og svigersønnen? Skal de også gå gjennom Kelly? Hva med Scaramucci? Et tegn på hvor landet ligger er om Scaramucci skal rapportere til Kelly eller direkte til presidenten. Hvis han kan gå direkte inn til Trump kan det undergrave Kellys autoritet og da begynner splittelsen og lekkasjene igjen. Det må være en strømlinjet struktur hvis Trump skal få utrettet noe.

Mange snakker positivt om Kelly i dag. Han har fått ned de ulovlige grenseinntrengningene med over 70 prosent.

Et annet moment som er av historisk interesse er Trumps respekt for militære ledere. Han har hentet James Mattis til Pentagon, har McMaster som sin nasjonale sikkerhetsrådgiver og henter nå Kelly inn fra Department of Homeland Security til å styre Det hvite hus.

Store deler av det amerikanske folk er også trette av den evinnelige kranglingen i Washington. Man får en snikende følelse av at politikerne har utspilt sin rolle. De klarer ikke bli enige, selv i store saker som de har snakket om de skal gjøre noe med i åtte år. At det ikke lyktes å trekke Obamacare var ikke bare et nederlag for Republikanerne, men for det politiske systemet.

Inn kommer de militære. De nyter respekt for sin profesjonalitet og no-nonsense-holdning. Det er normalt et faresignal når militære overtar for politikerne.

USA har en president som ble den 45. fordi amerikanerne var fed up med den vanlige måten å drive politikk på. De vil ha the real thing, om det så er dirty og innvollene kommer ut.

De liberale har kun ett kort: At Trump skal bli en fiasko. De satser alt på det. Denne uken følte de at de kunne begynne å sveive inn fisken. Det kan være de har gledet seg for tidlig.