Innenriks

Aftenposten kan i dag fortelle at det blir stadig vanligere med macheter når unge menn gjør opp. Både mediene og politiet vipper mellom å berolige og alarmere. Kriminaliteten «har gått ned» over flere år, men gjorde et hopp i fjor, heter det. De som stoler mer på hva de kan observere og hva de leser,  har ikke trodd på disse forsikringene. Pilene har pekt én vei. Lenge. Mer vold, verre vold.

I London brukes det syre, i Stockholm skytevåpen, i Oslo machete. Ett av områdene som går igjen er Tøyen, kalt Oslos indrefilet da et nytt Munch-museum ble debattert.

10. juni i fjor slåss en gruppe unge menn foran en barnehage på Tøyen, midt i henteperioden på ettermiddagen. Da ble både macheter og slaggjenstander brukt.

Når du ser noe sånt når skal hente barnet ditt, er det tid for en alvorlig prat ved kjøkkenbenken. Det vet også politifolk, de har også barn. Likevel velger leder for Oslo politidistrikt enhet Sentrum (ny terminologi) Tore Saldal å snakke volden ned: Miljøet er blitt «tøffere» – hvorfor ikke råere? – og «macheter er lett å få kjøpt». Er det tilgjengelighet som er problemet, er det ikke villigheten til å bruke dem?

– Vi vet vi har et ungdomsmiljø med kriminelle hvor man slåss med kniv og machete, sier Soldal.

– Hva ligger bak den økende machetebruken?

– Våpenet er veldig lett tilgjengelig. Man kan kjøpe de i hvilken som helst sportsbutikk for bare noen hundrelapper.

Man kan også kjøpe motorsager. Hvis det skulle bli vanlig å bruke dem i oppgjør, vil det være tilgjengeligheten som er problemet eller råskapen hos unge menn? Hva får unge menn til å oppføre seg til de grader hensynsløst? Det er «armkrok»-retorikken som slår inn, selv når «i juni ble en mann skalpert på en privat adresse i Gamlebyen». Skalpert? Det var slikt vi så på realistiske westernfilmer. Har noe slikt virkelig skjedd i Oslo, mens trafikken durte utenfor og mennesker gikk forbi?

– Ungdomsmiljøet er blitt tøffere, og denne type våpen ser veldig skremmende ut. De unge i disse miljøene blir nok litt fascinert av dem, legger Soldal til.

Her er det nesten så politilederen viser forståelse for at guttene vil tøffe seg. Boys will be boys?

Bilbranner

Våren 2017 vil gå inn i historien som året da bilbranner for alvor kom til Oslo. SV kalte det «drøye guttestreker» – og kritiserte FrP for å slå politisk mynt på branner man ikke kunne vite hadde noen sammenheng. Så kom arrestasjonene. Oslo øst har fått hardcore-miljøer. Aftenposten har en interessant opplysning: Oslo har fått tilsig av unge som har oppholdt seg flere år i England:

I februar i år ga Velferdsetaten i Oslo kommune ut rapporten «Under broen», med undertittel «En kartlegging av unge menn som selger rusmidler på Vaterland».

I rapporten står det at både politiet og informanter i miljøet fremhever «en gruppe gutter og unge menn som nylig har kommet tilbake til Oslo etter å ha bodd i England i lengre tid. Flere forteller at disse har erfaring fra tøffe gatemiljøer i England som bidrar til at deres fremferd i selgermiljøet i Oslo er mer voldelig enn andres.»

Rapport fra virkeligheten

NRKs Anders Magnus ble kritisert for overdramatisering av gjengmiljø, narkosalg og voldelige oppgjør i to reportasjer i Dagsrevyen. Mediene har stykkevis og delt bekreftet hans versjon og vel så det.

Etter bilbrannene på Vestli og Stovner ble det satt i gang Nattravne-patruljer. Document har fått tilgang til en rapport fra en av ildsjelene bak. Det er en åpen evaluering delt med et stort antall mennesker. Mange lokalpolitikere, rektorer, pedagoger, moskeer, foreninger osv har fått tilsendt rapporten. Fra da av gjelder prinsippet: Den som vet har ansvaret.

Nattravnene – alt fra 11 til 26 – startet ut fra Vestli T-bane kl 20.00, første gang 2. juni.

Den første helgen var veldig tøff. Mye uro, slåsskamper og bråk. Flere av oss ble drapstruet og mange av ungdommene var skremt og turte ikke snakke med oss når vi kom gående. Flere ble bortvist fra Stovner da de ikke hørte hjemme i bydelen. Flere branner ble startet den første helgen.

Pressens skyld

Rapportøren synes at mediene gir bydelene et ufortjent dårlig rykte, og sier at ungdommene har tatt det til seg: Hvis de er banditter så hvorfor ikke oppføre seg som en?

Pressen som Stovner Bydel får er ofte unyansert og tydelig hardere enn vi fortjener og den er med på å forsterke bildet folk har av Stovner og Groruddalen. Dette går utover våre ungdommer på en negativ og til dels hard måte. Mange ungdommer mener at de stort sett kan gjøre hva de vil da oppfatningen av Stovner alt er så dårlig.

Dette er en type forstå-ihjel-holdning som neppe holder vann. Groruddalen har blitt forsvart av politikere og skolefolk i årevis. Det er lagt lokk på problemene. Når de en sjelden gang har kommet frem, møtes de med brannslukking.

Søvnløse

Det er rapportens beskrivelse av barna i Groruddalen som burde ta nattesøvnen fra politikere, og gi pressen dårlig samvittighet.

Det går et skille ved kl 2200. Da forsvinner de norske barna fra uteområdene. Men det gjør ikke barna med innvandrerbakgrunn. De er ute og driver helt på egen hånd.

En ting vi har sett alt for mye, ALT FOR MYE, av er små og unge barn som er ute alt for sent på kvelden. Hvor er foreldrene? Stovner har to tidssoner, før og etter kl 22. Før er alle ute og leker og de fleste har det gøy, men etter hardner det betraktelig til og alle de etnisk norske har gått hjem. Igjen Hvor er innvandrerforeldrene? Vi synes ikke det er oki at barn ned i 7 årsalderen er ute og spiller fotball kl 23.

Null respekt for voksne

Disse barna har ingen respekt for voksne mennesker, forteller rapporten, og da understrekes at det er en in-your-face-holdning, ikke vanlig rampestreker eller frekkheter.

Vi ser også en tendens til at barn fra 8-10 årsalderen mangler fullstendig respekt for voksne. De kan være direkte ufine og brutale, spesielt mot sine «venner» som i en liten krangel kan få gjennomgå. Et eksempel på dette var ved en Barnehage i Ellen Gleditschvei der fire 7/8 åringer hadde gått til angre på en gutt og slått og sparket ham mens han lå nede, slik at ambulansen måtte komme.

Ambulansen! etter at 7/8-åringer hadde slåss! Eller går det an å kalle det slåssing? Er det ikke snarere mishandling? Vi hører flere slike historier: En russebuss fra østkanten som dro til Bærum for å jule opp vestkantruss. Det ble brukt balltre. Flere havnet på sykehus. Ingenting i avisen.

Mange vet, men sier ikke noe. Man ser det på fotballbanen, på måten ungene opptrer på, og igjen: Foreldrene glimrer med sitt fravær.

Når «øvrigheta» bruker språk som guttestreker og «tøft miljø» er det stikkord for ungdom og barn som er ute av kontroll. Hvorfor kan ikke politi og skole si det som det er? Historiene er nå så mange at de ikke lar seg kontrollere.

Det er etablert nye årsakssammenhenger: Bak den mye omtalte nedgang i kriminaliteten kan det skjule seg at folk ikke tør gå ut og har lagt om sine mønstre.

Flere vi møter tør ikke gå til Jesperudjordet for der ender det ofte opp i slåsskamper og bråk. Dette er også vår opplevelse av Jesperudjordet og ballbingen. Ofte er det der det skjer.

Narkotika

Det er mer informasjon i denne rapporten enn det mediene har klart å få frem:

Stoff: DET ER MYE STOFF i bydel Stovner. Den selges på skoler (Tokerud, Vestli, Haugenstua, Stovner, Rommen og Stovner VGS), barnehagene, Vestlitorget, Stovner Senter (Spesielt i parkeringshuset, Fossum Kirke og ungdommene selv sier de kan avtale via sosiale media og møtes der voksne eller politi eller Natteravner ikke er.

Man får følelsen av at «problemene» kun får omtale når volden skjer for åpen scene, eller rommer detaljer som forteller publikum at noe skjer: Som skalpering eller avkutting med machete.

Hvordan ser fremtiden ut? For Groruddalens 120.000 mennesker? For Oslo? Ifølge Erna Solberg går integreringen godt. Kjenner hun til disse forholdene, eller sørger hennes folk for at hun ikke får vite noe?

Det finnes tusenvis av mennesker i førstelinjejobber som kan fortelle mye om hva som skjer, fra helsepersonell, politi og skolefolk. Men de har fått kommunisert at de skal passe munnen sin. Det er ikke populært å ta opp forholdene i ramme alvor. Man forholder seg til virkeligheten stykkevis og delt.

Vi sier stakkars politi, stakkars lærere, stakkars helsepersonell som skal slite med disse problemene i hverdagen, uten å kunne gjøre det man gjorde tidligere: Ta dem opp, innad og få en offentlig  debatt som tvinger frem handling.

Rapporten nevner ikke ordet «radikalisering», men den vokser organisk frem av disse forholdene. Ekstremisme gis gode vekstvilkår og er en logisk følge.

Skulle man gjort noe måtte man gått hardt til verks overfor foreldrene, tenkt gjennom alt fra fødselen av: Så lenge man drysser kontantstøtte over foreldrene og ikke stiller krav, vil utviklingen fortsette i samme spor og det fører et helt annet sted enn det Solberg snakker om. Det er ikke fellesskap vi ender opp med.

Det har skjedd før. Vi kan si om dagens kurs: Veien til helvete er brolagt med gode forsetter.