Kommentar

(illustrasjonsbilde)

Nå driver de brannslokking: Justisministeren, politiet, Oslo kommune og mediene. Alle mann til pumpene. Plutselig ble det maktpåliggende å bagatellisere volden og brannene i Oslo.

Etter at bilbrannene var slokket, er turen kommet til branntilløpene i det offentlige ordskiftet. Det gjelder å slokke effektivt. Ellers vet man aldri hvilke ildebranner det kan ende med.

Uttrykket svenske tilstander ble plagsomt for politi, myndigheter og medier. De fleste vet omtrent hva det betyr, og det skremmer. Uttrykket henviser ikke bare til bilbranner (som en NRK-reporter feilaktig hevdet fredag). Svenske tilstander er et gløtt ned i et komplett svensk integreringshavari, samt den svenske statens impotens når det gjelder å håndtere problemene.

Det skal man ha seg frabedt. Svenske tilstander? Her? Her i Kardemomme by?

Politiet i Oslo etterforsker nå flere voldsepisoder og en rekke bilbranner i byen. Nesten 20 bilbranner og like mange grove voldsepisoder blant unge. Men politiet avdramatiserer: Ingen grunn til bekymring, sa Janne Stømner, leder for Forebyggingsenheten i oslopolitiet til TV2 torsdag. Hun var ivrig med å vise frem en graf som viste hvordan kriminaliteten blant barn og unge hadde falt de siste ti årene, selv om tendensen i år peker oppover igjen:

– Vi er ikke bekymret for oppgangen. Og når vi har hatt så markant nedgang gjennom år, så er det kanskje ikke unaturlig at vi får en liten oppgang.

En «liten oppgang», altså. Men Stømner snakker om den totale kriminaliteten. Hun lyver ikke, men hun villeder. Det er ganske grovt av en politileder.

For faktum er at voldskriminaliteten blant Oslos unge har steget uten opphold i fem år, som Document skrev 22. mai:

Økningen i ungdomskriminalitet gjelder begge kjønn og både i gruppene under og over 15 år. Vinningslovbrudd er anmeldt flest ganger, mens voldskriminaliteten har vært stigende siden 2011.

Hvorfor snakker ikke Stømner om dèt? Hvorfor legger hun et røykteppe over fakta om ungdomsvolden i Oslo? Svaret er selvfølgelig at hun er ute i et annet ærend: Hun skal slokke brann. «Kriminalitetsbildet forskyver seg litt», sa hun. Helt naturlig i en storby.

Epidemien av bilbranner startet helgen for fire uker siden. Da var det bråk og branner i Groruddalen. Påfølgende mandag snakket politiet til pressen. En politileder ga et svar som var illevarslende.

Hva skjer i Groruddalen? Er det svenske tilstander på Stovner og Vestli? Eller er det bare litt tilfeldig steinkasting og ildspåsettelse. Planløst hærverk, liksom, slikt som ungdommen har drevet med i hvert fall siden 70-tallet.

Politiets kalte inn til pressebrief 29. mai. På spørsmål om gjerningsmennenes etnisitet svarte sjefen ved Stovner politistasjon Jon Roger Lund dette:

– 50 prosent av ungdommene i Groruddalen har innvandrerbakgrunn, så for oss er dette bare ungdom. For oss betyr ikke etnisitet noe i denne sammenhengen, sier han.

Politisjefen mener etnisitet ikke betyr noe. Hva hvis han tar feil?

Tre netter på rad rykket politi og brannvesen ut etter meldinger om brann, steinkasting og hærverk utført av ungdommer. Politiet har satt et eget etterforskningsteam på saken.

Lund sa han så svært alvorlig på saken, og «Vi mener dette har gått for langt». Det hadde jo vært oppsiktsvekkende om han mente noe annet.

Men Lund sa at de hadde god oversikt over ungdommene i bydelen, og at ingenting tydet på «svenske tilstander», ifølge NRK:

– Her har det vært ungdom som har kastet stein mot mannskaper på åsted. Vi er ikke der hvor vi ikke går inn i områder på grunn av frykt for mannskapene våre. Det er helt utenkelig.

Vel, han har sikkert sine ord i behold, men i Groruddalens Avis 30. desember i fjor låt stasjonssjef Lund litt annerledes. Da var han bekymret for økende vold blant de unge:

– Vi opplever en oppgang i kriminaliteten, og områdene som øker mest er vold, forteller Lund.

Lund forteller at de fleste politistasjonene i Oslo har hatt en nedgang i kriminaliteten bortsett fra i Groruddalen. Han er bekymret for den økende volden blant ungdom.

– Bare i november var det 31 saker med unge under 18 år. Det betyr i hovedsak én voldssak per dag.

Lund er sjef på Stovner politistasjon i Groruddalen, et av Oslos mest innvandrertette områder. Den samme Lund sa for et halvt år siden at de fleste politistasjonene i Oslo har hatt en nedgang i kriminaliteten bortsett fra Groruddalen. Og så sier han at etnisitet ikke betyr noe «i denne sammenhengen», altså uroen den siste helgen i mai.

Tror han på dette tøvet selv? Og hvorfor stiller ikke mediene flere spørsmål?

Vi skal kanskje ikke vente oss så mye fra gammelmediene. De tar ivrig del i slokningsarbeidet. Dette var TV2.no sin overskrift etter at noen slapp en 15 kilos stein fra en gangbro mot en bil:

Er det en nyhet? Eller er det TV2-været? Ikke godt å si.

Artikkelen startet slik: «Det har vært en varm kveld og natt i Sør-Norge, og flere har vært ute for å nyte det fine været. I Oslo beskriver politiet en småhektisk natt med flere hendelser.» Slik behandlet TV2 det som ikke kan kalles annet enn et drapsforsøk. Forøvrig fikk de som leste artikkelen med seg at politiet i Sogn og Fjordane meldte om «flere tilfeller av overstadig berusede personer i distriktet.»

Det første døgnet etter at bråket startet var Document så godt som alene om å dekke det. Vi brukte begrepet «svenske tilstander» i en artikkel som fikk stor spredning. Nettopp fordi den fikk så stor spredning ble den lest av flere enn våre faste lesere. Noen av de som ikke leser oss daglig reagerte i kommentarfeltet, særlig på Facebook. Bare tull å kalle det svenske tilstander, mente noen.

Et par måneder tidligere fikk NRK Dagsrevyen og reporter Anders Magnus gjennomgå for bruke samme begrep. Men det var flere av intervjuobjektene som uttrykte frykt for svenske tilstander, ikke Magnus.

Norge blir aldri en kopi av Sverige. Det vil alltid være mulig å finne forskjeller mellom de to landene. Men hva skal man kalle det når fenomener vi i årevis har hørt om fra Sverige, som at gjenger kaster stein mot nødetater, ildspåsettelse, bilbranner begynner å oppstå her? Norske tilstander?

Er taktikken å fornekte og bagatellisere problemene helt til også våre forsteder brenner?

I Sverige feide man lenge problemene under teppet. De skulle ikke snakkes eller skrives om. I den grad de ble omtalt, var det viktig å ikke si hvem som stod bak. Noen ganger ble det tydelig hvem det var som yppet mot øvrigheta. Man kunne jo vanskelig unngå å si hvor opptøyene fant sted.

Svensker er ikke dumme, de vet hvor innvandrerne bor. Rinkeby, Tensta og Rosengård er navn som til og med nordmenn har fått lære seg. Når «alle» visste hvem bråkmakerne var, kom bortforklaringene: utanförskap, arbeidsledighet, rasisme. Det var samfunnets feil som holdt dem utenfor, som ikke ville gi dem jobb, etc.

Svenske tilstander i Norge? Kanskje ikke. Norge er ikke så hardt rammet av denne sykdommen som Sverige. Men vi er smittet, vi også.

Det mest foruroligende er at våre medier og myndigheter later til å velge fortrengningens og fortielsens strategi. Samme strategi som Sverige.

Lovende er det ikke.