Bildet: Det offisielle samfunnets evne til å lukke øynene for problemene er stor. Den salvadoreanske mafiaen Mara Salvatrucha (MS-13) tatoverer seg så alle skal se hvem de er. MS-13 er ekstremt brutale og har spredt seg til USA. For noen er ekshibisjonistisk voldsberedskap tiltrekkende. Fight-club tendenser i Oslo drar i samme retning: Vold er tiltrekkende. Foto: Jose Cabezas/Reuters/Scanpix

I går holdt Oslo-politiet pressekonferanse; 90 personer var pågrepet i en større aksjon sør og øst i Oslo. Røde kors er straks på banen og tilbyr seg å organisere flere fritidstilbud. Det kan virke som politikere, myndigheter, sivilsamfunn og media ikke helt forstår alvoret i utfordringene som over lang tid har bygget seg opp i Oslo.

Kriminelle gjenger, alvorlige trusler, grov voldsutøvelse, narkotikasalg, unge kriminelle helt ned i 14-års alderen, slåsskamper og hevnaksjoner – bildet ble tydelig tegnet opp av Oslo-politiet i går. Gjengene og de kriminelle har tilhold i flere områder av Oslo; Søndre Nordstrand og Oslo indre øst – og Groruddalen. Det kan tyde på at det er forgreininger også ut av Oslo, både nordover mot Romerike og sørover mot Follo.

Young bloods er nevnt; en gjeng med utgangspunkt på Holmlia, medlemmene har ulik etnisk bakgrunn – og med tilknytning til albansk mafia. Dette er «hard core», det er ikke silkehansker det er behov for her.

De organisert kriminelle gjengene, det er flere i Oslo, består av godt voksne menn – de fleste med ikke-norsk bakgrunn. De har levd godt av kriminell aktivitet i mange, mange år – det er over ti år siden det såkalte gjeng-prosjektet kom på plass hos Oslo-politiet, etter blant annet en skyteepisode i det offentlige rom, på Aker brygge. Utviklingen av og tilgangen til sosiale medier er en helt annen i dag enn i 2006 – og gjengene får stadig nytt rekrutteringsgrunnlag.

Det er nemlig de unge guttene i 14-16 års alderen politiet er mest bekymret for, de som fungerer som løpegutter for de voksne kriminelle. Frafallsprosenten fra videregående skole, særlig blant gutter med innvandrerbakgrunn er svært høy i deler av Oslo – og i tillegg kan mediene i dag fortelle oss at en stor andel av flyktningene som blir bosatt i distriktene ender opp i Oslo – uten jobb. De fleste husker at ca. 80 pst av migrantene som kom under flyktningebølgen i 2015 var yngre menn. Kan vi anta at mange av disse etter hvert finner veien til storbyene og særlig Oslo?

Selvsagt kan bedre fritidstilbud bøte på noe, da vil unge gutter, fulle av energi som man er i den alderen, få annet å ta seg til. Bedre oppfølging i skolen vil også hjelpe – flere vil bli motiverte til å fortsette og etter hvert få en utdannelse. Men med den rekordhøye veksten i befolkningen i Oslo – antall innbyggere ligger an til å bli 800 000 i 2030, mot 665 000 i dag – så blir det altså stadig flere yngre menn i hovedstaden – og skatteinngangen og ressursene til å gjøre noe øker ikke med samme tempo – snarere tvert imot.

Vi vet at sysselsettingsgraden i de voksende innvandrergruppene, fra Irak, Afghanistan og Somalia, er lav – og den har vært lav flere ti-år. Mange sliter med å komme seg gjennom skolen – og mange foreldre er funksjonelle analfabeter. Rekrutteringsgrunnlaget til de kriminelle gjengene vil med stor sannsynlighet fortsette også i årene framover, man kan faktisk bli riktig bekymret og tenke at det vil øke ganske kraftig.

Så lenge det er tabu i mange kretser; blant politikere, myndigheter, sivilsamfunn, forskere og media å snakke for høyt om det som faktisk er realiteten – så vil vi kunne få en nedadgående spiral, der flere og flere blir rekruttert inn i kriminelle miljøer, flere vil bli fanget opp av organisert kriminalitet – noe som vil ha en negativ påvirkning, ikke bare i lokalmiljøene i deler av Oslo øst – men i hele samfunnet. Det er den bitre sannheten.