Sakset/Fra hofta


Leder av byrådet i Oslo, Raymond Johansen. Foto: Twitter.

 

Søkelyset som den senere tiden har vært på ungdomskriminaliteten i Oslo, der stadig yngre kriminelle begår stadig mer alvorlig kriminalitet, har vakt bekymring på politisk hold. Nå vil byrådet i hovedstaden ta affære.

Ifølge en pressemelding fra byrådet som er omtalt i Aftenposten, foreslås det i revidert budsjett for 2018 en økt bevilling på 49 millioner kroner til forebyggende tiltak blant unge i Oslo.

Flere unge skal få sommerjobb, gjengangere skal følges opp tettere, skolemiljøet skal bli bedre på utsatte ungdomsskoler, og fritidsklubber skal rustes opp.

Sammenhengen er altså fullstendig klar: Hvis unge mennesker blir kriminelle, utløser det ekstratjenester til disse unge menneskene for allmennhetens regning. Raymond premierer i praksis de ungdomskriminelle med finere fritidsklubber.

For i fengsel havner de jo ikke hvis de er under 18 år, gitt at politikerne har vært av den uendelige visdom å myke opp reglene for umyndige, akkurat idet landet fylles opp av yngre mennesker med opphav fra kulturer av langt større råskap enn vår egen.

Byrådslederen redegjør selv for det terapeutiske synet man har på de ungdomskriminelle:

Den viktigste forebyggingsjobben gjør de ulike aktørene i bydelene, på skoler, i oppfølgingstjenester og i samarbeid med politiet, kriminalomsorgen og foreldre. Vi må sørge for at stafettpinnen ikke slippes før en annen holder i den, sier Johansen.

Hvor vanskelig er det å konstatere at dette ikke virker? Foreldrene har ikke styr på dem det gjelder, og statens apparat har ikke noe ris bak speilet.

En rapport Aftenposten omtaler, viser at 151 ungdommer står for 37 prosent av den registrerte kriminaliteten i aldersgruppen 10–17 år. Hvordan i all verden skal denne myke linjen kunne gi resultater med de mest hardkokte?

En gang i tiden kunne norske ungdommer som ikke fant seg til rette i samfunnet, dra til sjøs. Man tar seg i å drømme om at disse 151 ble fordelt rundt på hvert sitt skip i interkontinental trafikk, bemannet av røffe karer, hvor de måtte vaske toalettene hver dag i et års tid. Det burde ikke være vanskelig å selge inn denne løsningen overfor foreldre som vurderer koranskoler.

Norges største avis bemerker at mange unge «hverken har skole, jobb eller et fritidstilbud» om sommeren. Nei, så dæven? Dette har vært normaliteten for hærskarer av norske ungdommer i lang tid. Men de aller fleste klarer likevel å avstå fra å begå kriminalitet, mange klarer til og med å finne på noe å gjøre selv.

En foretaksom person som ikke lager kvalm, får derimot ikke 49 millioner av skattebetalernes kroner kastet etter seg.

Den sosiale virkningen av disse pengene ville ikke blitt svært forskjellig om Raymond lot dem regne over hovedstaden fra et helikopter. Det er ikke en påspandert vare, tjeneste eller terapeut som forandrer livet til en ungdom på vei ut på skråplanet, men personlige relasjoner som betyr noe. Disse vokser ikke på trær lenger. «Nabokjerringa» fins ikke mer, og om noen natteravner tar plassen hennes, får de kjeft.

Det er nå 27 år siden byrådslederens partifelle Rune Gerhardsen skrev boken «Snillisme på norsk». Raymond burde prøve å spore opp et eksemplar, og ta det hele derfra.

 
 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!

Les også