Gjesteskribent

I mai angrep islamister den muslimske byen Marawi på øya Mindanao og proklamerte et kalifat. De brant ned kirker og drepte de som ikke kunne sitere koranen. Mange er på flukt og president Duterte har erklært unntakstilstand. Han er kjent for å snakke rett fra levra:

«Give me salt and vinegar and I’ll eat terrorists’ livers – I am 50 times’ more brutal than Islamic extremists.»

Filippinene har en befolkning på rundt 100 millioner og består av 7000 øyer. De var en spansk koloni fra 1500 tallet opp til 1898. Da ble de en amerikansk koloni og ble selvstendige etter andre verdenskrig. Eksporten deres er arbeidskraft. Til enhver tid er det 10 millioner på jobb i utlandet. Kriminaliteten er skyhøy og det er tungt bevæpnede vakter overalt. Selv utenfor apoteket. Skal man inn på et shoppingsenter så blir man kroppsvisitert og utenfor offentlige bygg kan det stå tanks.

Muslimer utgjør ikke mer enn 5 % av befolkningen, men mange er konsentrert i enklaver og lever segregert. De bor i sør på Filippinene på den nest største øya Mindanao og øygruppen Sulu. Den går ned til Borneo som er delt av muslimske Malaysia og Indonesia samt sultanatet Brunei.

Religionen på Filippinene var opprinnelig hinduisme, buddhisme og naturreligioner. Islam kom med arabiske sjøfolk og var først av de abrahamske religionene. Så kom spansk kolonisering og med dem katolisisme. De holdt seg i nord langs kysten og gikk ikke så lang inn i jungelen. De forsøkte flere ganger å få kontrollen i sør, men uten hell. Der lå det sultanatene Sulu og Maguindanao. De forble uavhengige helt til USA ble koloniherrer.

Mindanao fikk etterhvert høy tilflytting av kristne fra nord og muslimene kom i mindretall. Da ble det opptøyer. De hadde begge militser og volden økte. Dette var under diktatoren Marcos og han brukte hæren mot muslimene. Det gav grobunn for dagens terrorgrupper.

Utvikling av et demokrati er en langsiktig prosess og det er mange skjær i sjøen. Det gikk smertefritt i et land som Norge med en homogen befolkning. Da var konfliktlinjene avhold- og språkstrid. Men Filippinene har flere utfordringene: ekstrem fattigdom, korrupsjon, maktmisbruk og religiøse motsetninger. Duterte er Filippinenes svar på Trump. I vestlig presse blir han fremstilt som en ny Hitler. Men de nevner sjelden at han er jurist og har jobbet som aktor. At faren var guvernør og at han selv var borgermester i Filippinenes nest største by Daevo på øya Mindanao. Han gjorde gatene trygge, men vi skal ikke diskutere metodene her. Filippinere elsker ham, de liker målet og er ikke så opptatte av midlet. Økt fattigdom og kriminalitet er konsekvensen av korrupsjon og maktmisbruk. Når den ene presidenten etter den andre svikter – baner det veien frem for den sterke mann. Han lovte rydde opp. Vi har ikke deres problemer: Borgervern som patruljerer med macheter og balltre. Husene er som festninger – med gitter og piggtråd.

Moro er navnet på filippinske muslimer. Det kommer fra spansk – maurere, muslimene som okkuperte Spania fra ca år 700-1500. Bangsa-moro betyr muslimenes land og er en del av øya Mindanao og øygruppen Sulu.

De har forhandlet om fred i flere tiår, men det har vært mange brudd grunnet voldshandlinger. Den forrige Presidenten Benigno Aquino kom til en avtale om at «Bangsamoro» skulle blir autonom. Det fulle navnet er:  Autonomous Region in Muslim Mindanao og er rundt 13 000 km2 med en befolkning på 3.8 millioner. Den består av provinsene: Lanao del Sur og Maguindanao sørvest på øya Mindanao. Øyprovinsen Basilan, Sulu and Tawi-Tawi i Sulu øygruppen.

– Men Duterte har sagt at han ikke vil godkjenne avtalen.

Bangsamoro Islamic Freedom Fighters (BIFF) er en utbrytergruppe. De ville ikke godta autonomi og krever en selvstendig stat. I 2014 rett etter avtalene gikk hæren til angrep på BIFF. De tok i bruk artilleri og fly. Selv om de led store tap, ble de ikke knust. I 2015 gikk spesialstyrker til angrep på BIFF for å ta to terrorister fra Jemaah Islamiyah. En sørøstasiatisk terrorgruppe som kjemper for en islamsk stat som skal omfatte: Indonesia, Malaysia, Singapore og sørlig del av Filippinene. De er mest kjent for Balibomben i 2002. Men operasjonen gikk veldig galt og 44 soldater mistet livet. Det største tapet Filippinene har hatt i fredstid.

February 2016 Butig clash, en by i provinsen Lanao del Sur i Bangsamoro –  IS-tilhengere, Jemaah Islamiyah og Maute-gruppen kom i harde kamper med militæret, tre soldater ble drept, 11 ble såret og 20 terrorister døde. November 2016 Butig clash –  300 MILF okkuperte rådhuset, tok ned det filippinske flagget og heiste IS-flagget. 17 000 ble evakuert og Duterte satte inn hæren.

23 mai 2017 rykker myndighetene inn i den muslimske byen Marawi i provinsen Lanao del Sur for å arrestere lederne i Abu Sayyaf (Guds sverd). De var ettersøkt for «Davao City bombing» der 14 ble drept og 70 skadd. Byen der Duterte var borgermester. Men de møtte voldsom motstand. Abu Sayyaf er en utbrytergruppe av MILF. De ble etablert 1991 og er beryktet for bombing, mord, kidnapping og pengeutpressing. De kidnappet nordmannen Kjartan Sekkingstad på en resort der han var lokalt gift og jobbet. De krevde løsepenger og holdt han som gissel i ett år. Men han kom heldigvis fra det i livet. Mens de to andre gislene John Ridsdel og Robert Hall ble halshugget.

I kampen om Marawi fikk Abu Sayyaf støtte av Maute-gruppen. De ble etablert 2013 under ledelse av brødrene Omar og Abdulla Maute. Maute er linket opp til IS og flere er fremmedkrigere som har vendt hjem fra Syria og Irak. Noen har blitt trent opp av Al-Qaeda i Afghanistan. De har blitt finansiert av Bin Laden og har også tett samarbeid med andre terrorgrupper i Sørøst-Asia. Blant annet Jemaah Islamiyah som sto bak Balibomben.

I skrivende stund pågår kampene. Men de er dømt til å tape. Mulig der er en krampetrekning – et markeringsbehov. Malaysia og Indonesia har sendt krigsskip for å patruljere slik at de ikke får forsterkninger eller forsøker å flykte. Australia har sendt overvåkningsfly – USA, Kina og Russland har tilbudt hjelp.

A Filipino soldier walks as government troops continue their assault against insurgents from the Maute group in Marawi city, Philippines July 1, 2017. REUTERS/Jorge Silva

Den forrige president Benigno Aquino forsøkte dialog og forhandlet frem en avtale om autonomi, men opplevde at motparten ble splittet og terroren fortsatte. Dagens President Duterte er motstykket –  han vil knuse dem.

Tiden vil vise hvilken metode som gir resultater.