Gjesteskribent

Indonesia er verdens mest folkerike muslimske land med over 250 millioner innbyggere. Landet består av 17 000 øyer og nesten halvparten av befolkningen bor på øya Java, som er et av verdens tettest befolkede område.

Landet var tidligere en hollandsk koloni og ble selvstendig etter andre verdenskrig. Den første presidenten Sukarno ble valgt i 1945, men underveis utropte han seg selv til presidenten på livstid. Han var inspirert av kommunisme og forsøkte å ha en balanse mellom det og nasjonalisme og religion. Det gikk etterhvert galt og han måtte søke støtte hos militæret.

Det ble borgerkrig mellom islamister og kommunister. Den ble blodig og flere hundre tusen mistet livet. Makten gled ut av Sukarnos hender. Dette var midt under den kalde krigen og dominodoktrinen var ledende, så kommunistfrykten var stor. Det var krig i Vietnam, Korea var delt og Kina hadde falt. USA så på med bekymring at Indonesia også skulle falle. Da kunne veien til Østen bli blokkert.

USA bidro nok til Suhartos kupp i 1967. Han hadde en opprydning og fikk fjernet kommunister. Drapstallene spriker, men det ligger nok innenfor definisjonen av folkemord. Han brøt forbindelsen til Kina og ble god venn med USA. Suharto har verdensrekord i korrupsjon – i den klassen er konkurransen hard. I snitt hadde han rundt en milliard kroner i månedslønn. Det utgjør rundt regnet tusen ganger mer enn Ernas årslønn – vi som synes våre politikere tjener for godt. Men så kom Asiakrisen og sendte Indonesia utfor stupet. Valutaen falt 75 % og landet fikk kredittrating «junk». Da kom IMF på banen – de hadde noen merknader om vanstyre og korrupsjon. I 1998 måtte Suharto gå og demokrati ble gjeninnført.

90% av befokningen er muslimer. Deretter kommer kristne, buddhister, hindu og naturreligioner. Islam kom med arabere på 1200 tallet. Buddhisme og hinduisme ble fortrengt, men vi finner igjen en særegen hindukultur på Bali og på Java ligger det største buddhistiske templet i verden.

Selv om de fleste er muslimer, så står det i grunnloven at Indonesia er en sekulær stat.

Det offisielle språket er malay og de bruker latinske bokstaver, men koranen skal kun forrettes på arabisk så ingen forstår hva som blir sagt.

Det meste som når nyhetsbildet fra Indonesia er som regel negativt. Det er tsunamier, vulkaner og terror. Nylig har hørt om vi homofile som har blitt pisket offentlig og at guvernøren i Jakarta ble dømt for blasfemi.

Homofili er ikke forbudt i Indonesia, med unntak av i provinsen Aceh. Den eneste autonome provinsen, der har de innført sharia. Men kun der. I resten av landet praktiseres ikke islam like strengt som i Aceh, men det er forbudt å forlate islam. Skal en muslim gifte seg med en ikke-muslim, så må det godkjennes. Det er forbudt å kysse på offentlig sted, eller at ugifte er alene under samme tak, med unntak om den ene er prostituert. Religion påføres på ID-kort og på CV og det er vanlig å spørre fremmede om deres religion. Det virker mer som en identitetsmarkør enn en personlig overbevisning.

Aceh var brohodet for islam i sørøst Asia. Muslimer kom dit i 1250. Provinsen har en befolkning på 4,5 millioner og er på samme størrelse som Finnmark. Det var et strategisk punkt på nordspissen av Sumatra. Der kontrollerte de Malakkastredet, sjøveien til Østen. Sultan av Aceh, Darussalam, var den rikeste og mektigste i regionen. En periode produserte de over halvparten av verdens pepper og det gav dem en viktig rolle. Stormaktene trengte pepper og ville ikke at sultanatet ble kolonisert.

Men hollenderne anklaget dem for piratvirksomhet og gikk til krig, men det ble en hengemyr. De fikk aldri skikkelig kontroll, kampene blusset opp igjen og igjen. Den første presidenten Sukarno lovet dem selvstendighet. Men Aceh har olje og gass og lovnaden lot vente på seg. Da blusset selvstendighetskampen opp igjen, den ble brutal og det ble begått ubeskrivelige grusomheter fra begge sider. Konflikten var fastlåst og alle forsøk på fred strandet. Men i 2004 kom en tsunami og skylte over provinsen. Ødeleggelsene var enorme og 200 000 liv gikk tapt. Etter det ble det fred.

Aceh fikk indre selvstyre, styreformen kan sammenliknes med taliban, men kvinnene slipper burka, det holder med hijab og heldekkende klær. Så fulgte forfølgelse av avvikere og bokbål. Hva skal man med bøker når alt man trenger står i én bok? De har offentlig pisking av homofile, der publikum tar med seg mobilen og deler bilder med venner og kjente. Men heldigvis gjelder dette bare Aceh. I de øvrige 30 provinsene så er homofili lovlig, selv om det varierer litt i synet på det. Det er ikke så liberalt som i vesten, men de får være i fred så lenge de viser diskresjon.

Det nye er at blasfemi blir brukt politisk. Indonesia har en liten kinesisk minoritet som har bodd der lenge. Men det er segregering. Kinesere er flinke med penger og har en økonomisk makt. Hovedstaden Jakarta er en moderne by om en sammenlikner med resten av landet. De valgte en kineser Basuki Tjahaja Purnama, kalt Ahok til guvernør. Han var kristen. Det gjør han til en dobbel minoritet i et land der 90 % er muslimer.

Helt siden han ble valgt i 2014 har islamister protestert. Koranen sier – de ikke kan ha andre enn muslimer til ledere. I en tale siterte Ahok koranen og sa at muslimer ikke skulle la seg påvirke av imamer som hevder at det er forbudt for muslimer å stemme på ikke-muslimer.

Talen ble filmet og den spredte seg som ild i tørt gress. Islamister tok til gatene, det var minst 100 000 og rop om krenkelse og teatralske offerroller – Det er blasfemi at ikke-muslimer siterer koranen.

– Associate professor of Indonesian politics at the Australian National University Greg Fealy told CNN.

«The blasphemy law has really been a blight on the rule of law and democracy in Indonesia for decades,» he said, adding that «the fact that Ahok was charged at all was really a product of massive street demonstrations that frightened the government into acting.»

Det ble rettssak – Ahok erklærte seg ikke skyldig. Men gatene var fylt av en lynsjmobb som skrek om blasfemi. Alle så en annen vei – de vet så inderlig vel faren med å få islamistenes vrede mot seg. Da kan en aldri føle seg trygg. Da var det lettere å ofre Ahok. Han fikk 2 års fengsel.

Mannen i gata misliker de med bukkskjegg og ørkenklær, men frykter dem. De mumler lavt – terrorist. Da mer i betydningen psykisk terror. Men islamister er på fremmarsj i Indonesia, de blir finansiert av oljelandene i Gulfen og har en appell til folket. Det blir en trygg havn i et land med mye fattigdom, korrupsjon og maktmisbruk. Lederne har sjelden gode hensikter, de egger opp til strid. De leter med lykt og lupe etter noe som kan brukes i konfliktøyemed og når de finner noe, så mobiliserer de massene.

Islamistene fikk laget en ripe i demokratiets lakk da de fikk guvernør Ahok dømt.

Deres visjon er å endre hele landet til å bli styrt av sharialover.