Utenriksdepartementene i en rekke vestlige land opprettholder svært strenge reiseråd for den filippinske øya Mindanao.

Årsaken som oppgis, er en vedvarende trussel om terror og kidnapping fra militante islamistiske grupper i regionen.

Den amerikanske ambassaden i Manila har plassert store deler av Mindanao på sitt høyeste trusselnivå. De ber amerikanske borgere om å holde seg helt unna Sulu-arkipelet og de sentrale delene av øya. Begrunnelsen som oppgis, er faren for terrorisme og voldelige sammenstøt mellom det filippinske militæret og lokale muslimske opprørsgrupper.

Australske myndigheter bruker også sterke ord i sine offisielle reiseråd, hvor de peker på en ekstremt høy risiko for kidnapping og målrettede terrorangrep mot utlendinger. Britiske myndigheter fraråder alle reiser til de vestlige og sentrale provinsene på øya, og de advarer om at politiet har begrenset mulighet til å hjelpe dersom noe skulle skje.

Norge har samme politikk, og den norske ambassaden i Manila skriver følgende på sine nettsider:

Islamistiske grupper bak trusselen

Den norske ambassaden nevner selvsagt ikke dette, men det er snakk om islamistiske grupper som  Abu Sayyaf, Bangsamoro Islamic Freedom Fighters (BIFF) , og Maute-gruppen. Dette er organisasjoner som har sverget troskap til voldelig islam, og har bedrevet terror og kidnappinger i årevis. Men sympati for disse gruppene er utbredt blant befolkningen, selv om de ikke direkte er medlemmer selv.

Merkelig nok har de samme landene som utsteder disse reiserådene (USA, Storbritannia, Canada, Australia, Norge m.fl.) mottatt og behandlet muslimske asylsøkere og migranter fra Filippinene, inkludert fra Mindanao-regionen. Det foreligger nemlig ikke noe generelt innreiseforbud for filippinske statsborgere fra Mindanao til disse landene.

Denne dobbeltmoralen er ganske så pussig, hvor man på den ene siden advarer egne borgere på det sterkeste om å holde seg unna konfliktfylte muslimske områder, for så å importere dem til egne land via forskjellige ordninger.

Dette er heller ikke noe som er spesielt for Filippinene. Land som Somalia, Afghanistan, Syria, Libya, Yemen, Mali, Burkina Faso, Niger, Irak (tidligere) og deler av Pakistan, har vestlige borgere blitt advart mot å reise til, men disse landene har tatt imot horder fra de samme landene.

Lille Norge og andre land i Europa har blant annet tatt imot titusener av somaliere, selv om ambassadene advarer egne innbyggere mot å reise i landet på grunn av faren fra ekstreme muslimer.

Hvor er logikken i dette?