Sakset/Fra hofta

På mange steder i den vestlige verden – i Mexico, New York, Oslo eller den spanske enklaven Ceuta – kunne man denne helgen se lignende bilder av massemønstringer utendørs eller i idrettsanlegg i forbindelse med muslimers feiring av eid. Det virker som en maktdemonstrasjon. Overalt ser man tildekkede kvinner. Her fra baseballbanen Angel Stadium i Anaheim, California, den 25. juni 2017. Foto: Patrick T. Fallon / Scanpix.

 

Hva er det politikerne i Norge holder på med? Statsministerens lefling med islamistene står i grell kontrast til generasjoners kamp mot religiøs overmakt og ideologiske mørkemenn.

Søndag 25. juni 2017 ble på en måte et klart vendepunkt i kampen mot en ny religiøs overmakt og ideologiske mørkemenn. Kort tid etter at ex-muslimer har demonstrert utenfor en moske som huser en av de mest ekstreme imamene i Norge, entrer statsminister Erna Solberg talerstolen på et id-arrangement som denne moskeen, sammen med brorskapsmoskeen Rabita, står bak.

I Vallhall Arena sitter 8000 mennesker; alle tilstedeværende kvinner som det var mulig å se, var tildekket. Aftenposten er så vennlig å vise et bilde der en knapt fire år gammel jente også sitter fullt tildekket. Hun har pyntet seg, ifølge avisen. På et annet bilde står statsministeren på talerstolen, ved foten av denne kan vi se menn – kun menn. Kvinnene er henvist bakerst i lokalet. Ikke ett kritisk ord til denne seansen har jeg klart å spore i «mainstream» media.

Solberg er godt kjent med ICC – Islamic Cultural Centre. Hun har vært der på besøk tidligere – og poserte da sammen med menn og kvinner – adskilt. Dette fikk hun kritikk for i ettertid, men den kritikken har tydeligvis prellet av. Kan det bety at kjønnssegregering er helt greit for statsministeren – så lenge hun kan høste stemmer?

Hun var ikke alene i Vallhall i går, i hallen vandret også valgkampmedarbeidere fra Arbeiderpartiet rundt med godteposer. De var også ute på stemmesanking, hos en åpenbart viktig velgergruppe for partiet.

Da er det viktig ikke å tråkke noen på tærne, da er det viktig ikke å være for prinsippfast og i stedet snakke om alt vi har felles. Likestilling og likeverd mellom kjønnene, en av grunnplankene i det norske samfunnet anno 2017, er åpenbart ikke en slik felles verdi i landet vårt lengre. Vi skal ikke utfordre de som vil skille kvinner og menn, de som mener kvinnen er underordnet mannen, det er jo islamofobi. Nei, vi skal faktisk gi mest positiv oppmerksomhet til de aller mørkeste kreftene, de moskeene som predikerer den mest ekstreme formen for islam – de som Erdogan i Tyrkia beundrer. De fleste kjenner utviklingen i ett av Norges – tidligere – nærmeste ferieland.

8000 mennesker i Vallhall – mange barn som lærer både her og sannsynligvis på koranskolen, at kvinner ikke er like mye verdt som menn – og det er helt i orden. Også for statsministeren. Jeg ønsker svar fra statsministeren; hva er det som ikke er så forskjellig? Hvor er fellesskapet hun snakker om? Hvor er vi om ti år?