Nytt

President Trump, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver Michael Flynn og tidligere FBI-sjef James Comey. (Foto: Reuters/Jim Lo Scalzo/Pool, Carlos Barria, Gary Cameron)

CNN, New York Times og Washington Post gikk i spinn i natt: De følte nå de hadde Trump på kroken. Det er bare å veive inn.

Kroken er et memo som James Comey skrev etter en middag med Donald Trump 14. februar. Med på møtet var også justisminister Jeff Sessions og visepresident Mike Pence.

Nasjonal sikkerhetsrådgiver Michael Flynn hadde nettopp fått sparken. På et tidspunkt ber Trump om at Sessions og Pence forlater rommet. Så sier han til Comey: – Jeg håper du kan la etterforskningen av Flynn ligge.

Disse ordene stammer fra en med tilgang til Comeys notat. Comey skal ha tatt en rekke notater under sitt arbeid med Trump. Vi har en nær medarbeider av Comeys ord for det. Men vi hører ikke noe om han kan ha andre ting på lager, f.eks. om han har notater om Clinton-saken.

Det er medienes modus operandi som er selve saken: De glemmer å problematisere stoffet de dekker. De gjør det motsatte: De strømllinjeformer det for å få det til å passe deres behov, som skinner igjennom i alt de skriver: Å avsette Trump.

 

For hver omdreining kommer motivet tydeligere frem.

Mediene håper å skape et momentum som til slutt blir så kraftig at det river alt og alle med seg. Reporterne faller ned over Kongress-representantene som fallskjermsoldater, tar dem på sengen og kjører en mikrofon opp i ansiktet på dem: – Hva mener du om…..? Noen faller for fristelsen til å vise seg bedre enn presidenten. Noen klarer ikke å la være: De svarer på invitten fra journalistene. De lar seg smigre av oppmerksomheten. De som protesterer – som Lindsay Graham i natt, en av Trumps skarpeste kritikere på den republikanske siden, sa at det er de som lekker som bør ettergåes i sømmene, ikke presidenten.

Graham lot til å være «offended» av medienes pågang: De vil åpenbart ha ham til å felle dommer for åpent kamera.

Hele kampanjen mot Trump er formet som en prosess. Trump befinner seg i samme situasjon som hovedpersonen i Franz Kafkas bok Prosessen. Den åpner med setningen: Noen hadde bestemt at….. Josef K blir oppsøkt av etterforskere og arrestert, men han får ikke vite for hva. Han befinner seg i limbo.

Mediene forsøker å skape samme fritt-fall-situasjon rundt USAs president.

Selv journalistene i Fox News blir revet med. Nyhetsjaget veier tyngre enn besinnelsen. Man må til nye medier for å finne stemmer som bevarer sinnsroen: Thedailycaller.com, washingtonexaminer.com, thefederalist.com, nationalreview.com, circa.com. De er mange og det viser at det er et behov blant publikum som de tradisjonelle mediene ikke tilfredsstiller.

I natt sa Charles Krauthammer til Comey-lekkasjen: Men han gir ikke ordre om å innstille etterforskningen, han uttrykker bare et håp. Et slikt forbehold finnes ikke i opphaussingen. CNN gikk helt amok og mente man her hadde the smoking gun: Trump har drevet obstruction of justice, han har brukt sin makt til å stanse at rettferdigheten skjer fyldest. Da kan han stilles for riksrett.

Selvfølgelig finner CNN Demokrater og «eksperter» som er enige med dem.

Det tas for god fisk at referatet fra Comeys memo er sant og korrekt gjengitt. Pressen har ikke sett memoet, kun fått det referert.

Hva med lydopptak? Da Trump antydet at Comey måtte være forsiktig med hva han sa om deres samtaler, hvis det nå fantes lydopptak, så ble det utlagt som at Trump truet Comey til taushet. Nå er spørsmålet om lydopptak relevant, det kan bevise om gjengivelsen av Comeys referat er korrekt. Men så mange forbehold klarer ikke mediene legge inn. De vil ha maksimal effekt. En ting om gangen.

De vil spinne en lekkasje om gangen. Det er mønsteret: News alerts hagler og journalistene hisser seg selv opp.

Men hva med Amerika? Man skulle tro at CNNs beskrivelse av et Hvite hus på randen av nedsmelting ville smitte av f.eks. på Wall Street. Dow Jones sank 0.01 % igår. Null effekt. Nyhetshysteriet rundt Trump gjør m.a.o ikke inntrykk på børsen. Kan det være at mediene befinner seg inne i sin egen storm og ikke merker at de mister kontakt med virkeligheten?

 

 

 

New York Times