Sakset/Fra hofta

Av og til lurer man på hva som rører seg rundt i de norske avisenes redaksjoner. Pressen som Hanne Skartveit omtalte som «antakelig verdens beste». I juni ifjor ble en norsk kvinne i 20-årene gjengvoldtatt av tre afrikanere i en bolig i Tromsø. I følge tiltalen skal de tre ha gjennomført samleie med henne etter tur mens hun var bevisstløs av beruselse.

Nå er saken oppe for Nord-Troms tingrett, men det er liten dekning av saken. Kan det være «den usynlige hånden» som opererer i avisredaksjonene? Slik beskrev Lars Akerhaug det:

Litt etter litt merket jeg det. Nølingen, motstanden, innsigelsene, som kom oftere og oftere. Som en usynlig hånd.

Det kunne dreie seg om motvilje mot å omtale hvem som stod bak en overfallsvoldtekt, skepsis til å skrive om radikal islam, motvilje mot å bruke en Israel–ekspert i nyhetsdekningen fordi vedkommende var av jødisk opprinnelse, at desken endret omtalen av en jødehat til «jødekritikk», innvendinger som at Politiets Sikkerhetstjeneste ikke er en troverdig kilde, kolleger ute av stand til å ta til seg kritiske innvendinger i asylsaker, skepsis mot tall om kriminalitet blant asylsøkere fordi de kan bidra til fordommer, ønske fra nyhetssjefen om en asylsak som kan vekke sterkt engasjement eller at republikanske politikere nesten alltid ble negativt fremstilt.

Dette er en trist sak. Om en norsk jentes tillit som ble misbrukt på det groveste. Hun trodde hun var gode venner med de tre kenyanerne.

– Vi tilbrakte masse tid sammen. Vi lagde mat sammen. Vi dro til Telegrafbukta sammen. Vi ble gode venner, jeg stolte på dem, forteller hun i det stemmen brister.

Gjenvoldtekten skjedde under avskjedsfesten – de tre afrikanerne skulle reise hjem.

– Jeg hadde også invitert flere venninner, men alle måtte si nei. Så det ble med at det var oss fire, fortalte den fornærmede.

Etter å ha drukket to øl og noen drinker, husker hun veldig lite. Hun fikk blackout.

– Jeg pleier ikke å få blackout. Jeg vet ikke helt når det skjedde. På et tidspunkt var husverten i døra, men så går det i svart igjen.

– Det neste jeg husker er at jeg ligger i senga. Jeg hadde ingen klær på underkroppen. Jeg hadde to strømpebukser på meg og en truse, de var trukket ned forbi knærne, forklarte kvinnen.

Hun brukte flere dager på å innse at hun hadde blitt voldtatt.

– Jeg var veldig usikker på om jeg skulle anmelde. De var jo vennene mine, folk jeg hadde mange gode minner med, fortalte hun.

De psykiske plagene kom i tillegg til fysiske smerter i underlivet. Hun måtte ta HIV-test og klarte ikke å jobbe like mye som før.

I mellomtiden ble de tre kenyanerne avhørt og sluppet fri igjen. Da DNA-prøver fra blant annet truse, bind og tampong ble analysert, ble det funnet sædceller fra alle de tre. Tiltalte (19) ble pågrepet, politiet vet ikke hvor de to andre befinner seg.

Da saken begynte erkjente ikke tiltalte (19) straffskyld. Det er satt av to dager til saken i Nord-Troms tingrett.

Hvorfor var mediene så mye mer opptatte av gjengvoldtekten i Hemsedal? Var ikke det også en norsk jente med blackout? Den eneste forskjellen her er vel overgripernes etnisitet? At det var tre utlendinger som var overgripere ser ut til å gjøre det norske offeret til voldtektsoffer av klasse B – en sak som ikke har så stor mediainteresse.

Den «usynlige hånden» styrer «verdens beste presse». Ingen tvil om det.

iTromsø    NRK

Mest lest