Nytt

Bildet: Sebastian Stein er feltkoordinator for Leger uten Grenser. En kjekk ung mann, men uten kontakt med hva ord betyr. Et tilfelle av narsissistisk humanisme?

Svenskene har «kräks» for å spy. En ny spaltist i Dagbladet, Sebastian Stein, skriver slik at man får lyst til å spy.

Hvis Dagbladet en gang sto for kulturradikalisme er det vanskelig å vite hvilket ord man skal sette på dette kvasireligiøse pjattet.

 

Dette er noe av det verste føleriet jeg kan huske å ha lest. Det er som om terroren infantiliserer folk. Stein har høye tanker om seg selv:

Det jeg prøvde å si var at jeg føler en voldsom sorg for hva som har hendt og en stor ansvarsfølelse for hva slags samfunn vi lever i.

Det Stein legger for dagen har ingenting med ansvarsfølelse å gjøre. Det er tvert om selvdigging, eller det danskene kaller «selvfedting», å like seg selv så godt at man svømmer rundt i sitt eget fett.

De slemme er blitt slemme pga «oss», men dette er på et rent teoretisk plan. De er blitt slemme pga folk som Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen. De to har nemlig twitret etter Stockholm-terroren og de har sagt noe som Stein ikke liker: At de slemme har noe ondt i seg, at de har fått disse ideene fra et sted og at de kanskje ikke er mennesker.

Det siste skrive ikke Tybring-Gjedde eller Andersen. Det får stå for min regning.

Er det mulig å tenke seg at noen etter annen verdenskrig ville begynt å bable om at vi måtte huske på at de nazistiske massemorderne var mennesker som oss, og at det var vår mangel på forståelse som gjorde at de ble mordere?

De ville fått beskjed om at de trampet på de drepte.

Det er det Stein gjør også. Det han skriver har ingenting med kjærlighet å gjøre.

Han gjemmer aggressiviteten til Vesten:

Feilslått vestlig utenrikspolitikk og vestlig krigføring i Midtøsten som har krevd mange sivile liv har skapt grobunn for forkvaklede ideologiske ledere til å nære opp et voldsomt hat og forakt for menneskeliv.

Folk som Stein skulle ikke få lov til å ødelegge så mange fine ord. Han skjender språket.

Stein er som en slags humanitær selvmordskandidat som går inn og sprenger språket vårt i filler.

Det blir umulig å bruke de samme ordene etterpå.

Man sa det var umulig å skrive lyrikk etter Auschwitz. Men hva blir igjen etter det politisk korrekte pissepratet om at vi alle har ansvar for alt?

Jeg var innom Circle K-stasjonen nær Oslo lufthavn søndag kveld og la merke til noe spesielt. Avisstativet var fullt av Lørdags-Dagblad. Knapt et eksemplar var solgt.

Er det noe rart med spaltister som Sebastian Stein?

 

https://www.dagbladet.no/kultur/la-oss-ikke-bli-terroristenes-nyttige-idioter/67475353