Kommentar

Børge Brende synes det var stas å være på det arktiske toppmøtet i Arkhangelsk sist uke. Jonas Gahr Støre er klarere på «mulighetene» som åpner seg når isen forsvinner. De skal realiseres sammen med disse karene: Dmitrij Medvedev og Vladimir Putin på Franz Josefs land, onsdag 29 mars 2017.  Først fører karbonutslipp til at isen smelter, hvilket alle beklager, men siden isen først er borte må man jo gjøre det naturen nærmest pålegger: utnytte oljeressursene. Noe annet ville være sløseri. FN-miljøutsending Erik Solheim forsikret at alle har plikt til å rydde opp etter seg ved oljesøl. Aps Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, nå direktør i Norsk olje og gass , gjentar at hvis ikke «vi» utvinner oljen kommer andre til å gjøre det. Foto: Sergei Karpukhin/Reuters/Scanpix.

Korrupsjonen i Russland er noe mer enn et spørsmål om å berike seg. Den korrupte strukturen erstatter staten, Den er staten slik at tjenestemenn ikke er til for å tjene folket eller ikke en gang øke statens makt, men for å berike de som har skaffet seg kontroll over staten.

Det løper derfor en parallell struktur langs den offisielle: Et register er både et eiendsomsregister, men også «farlig», fordi det forteller om rikdom som nomenklaturaen ikke kontrollerer  – det er farlig å være vellykket og hederlig – og det kan, som Navalnij viser, avsløre hvem som eier hva. Også en mafiastat må ha en viss orden och reda.

Hva gjør korrupsjon på et slikt nivå med de som er en del av den?  Kaster man et blikk bakover ser man hvordan den har vokst under Putin:

For mange år siden konkurrerte Mikhail Khodorkovskij med Kjell Inge Røkke om å kjøpe Kværner. Khodorkovskij var den gang leder av Russlands største privateide selskap, Yukos. Khodorkovskij var clever og smart, men hans idéer om Russland ikke samsvarte med Putins og hans folk fra KGB. De ble kalt siloviki: Menn fra KGB-staten som hadde tatt steget over i forretningsverdenen.

Mikhail Khodorkoskij ankom Norge i egen jet og forhandlet med Kværner. Han tilhørte det internasjonale toppsjiktet. Men plutselig befant han seg bak gitrene og selskapet hans ble tømt. Alle de andre oligarkene tok signalet. Khodorkovskij lærte en bitter lekse og ser ut til å ha vokst som menneske.

De som steg til topps i den russiske «næringskjeden» hadde overlevelsesinstinktene i orden. Men vold og korrupsjon var likevel en pendant, et påheng, et middel. Et privat næringsliv ville tillatt fremveksten av konkurrerende maktsentra. Derfor var Khodorkovskij ikke bare en rival, han var en trussel.

En dag han var ute av Moskva slo de til. Anklagene var surrealistiske. Nå begynte det skuespillet som gjorde at Russland etterhvert ble et territorium der man ikke kunne gjøre forretninger uten å være beskyttet av den øverste don: Il Capo di tutti capi: Vladimir Putin.

Utenriksminister Rex Tillerson kjenner selvsagt til dette systemet fra sin tid som Esso-sjef.  Korrupsjonen er på et nivå hvor den svekker Russlands styrke, og ikke minst: svekker dømmekraften. Maktmennesker som lever som romeriske keisere kan tro de er det.

Putin har kunnet projisere makt i Midtøsten og Ukraina fordi Obama var en så svak politiker. Verden er blitt a mess, og Putin så sjansene det ga ham.

Nå er det annerledes.

Man må spørre seg: Hvorfor offentliggjorde ikke Obama de bildene som Navalnij og hans team nå har publisert? Hvorfor publiserte ikke Obama Putins ufattelige rikdom? Han skal være verdens rikeste. Sanksjonene mot noen av toppene rundt Putin er småtterier mot en fullskala avsløring av Putins tyveri fra det russiske folk.

Obama har ikke vært modig. Han støttet ikke den grønne revolusjonen i Iran på vårparten 2009. Han har heller ikke markert seg som noen støttespiller for den russiske opposisjonen, til tross for at det åpenbart er et svak punkt hos Putin. Putin er paranoid, slik enhver kleptokrat blir: De frykter oppgjørets dag.

Hvor lenge kan denne korrupte klassen fortsette? De kan ikke tillate et reelt maktskifte, for det kan bety rettssaker og fengsel.

Når man ser bildene av luksusen må man også spørre seg: Hvor pålitelige er meningsmålingene som viser at Putin har 80 % støtte og hvorfor er vestlige medier så ivrige etter å tro dem? Vel har russerne en annen herskertradisjon, men er det bevis på russisk «greatness» de ser, eller bevis på at de blir lurt, hver eneste dag?

Telenor

Norske skattebetalere har også måttet blø for russiske oligarker. Telenors eventyr i Russland ble en dyr affære fordi den andre storeieren i Vimpelcom, Mikhail Fridman, ikke trengte bry seg om reglene. Han hadde Sjefens støtte.

Chairman of the supervisory board of Alfa Group consortium Mikhail Fridman attends a session during the Week of Russian Business, organized by the Russian Union of Industrialists and Entrepreneurs (RSPP), in Moscow, Russia March 16, 2017. REUTERS/Sergei Karpukhin

Det er ingen lov og rett, politiet og rettssystemet er på parti med de kriminelle. Men det er som det ikke går inn i Norge. Myndighetene har sluppet Fridman til på norsk sokkel gjennom et tysk-eid selskap EON.

Det er helt utrolig. Britene sa nei.

Forklaringen kan bare være at norske politikere fortsatt ser for seg et samarbeid i nordområdene.

Jonas Gahr Støre skriver stadig om det. Senest i dagens Aftenposten. Han antyder at de nordiske land kan opptre som en gruppe med støtte av Tyskland. Som kjent er tyske sosialdemokrater noen av Europas mest Putin-.vennlige. Det snakker ikke mediene så mye om. De vil helst knytte Putin til høyrepopulister.

Nordstrøm 2

EU har ikke klart å samle seg om en felles energipolitikk overfor Russland. Russerne bygger nå en ny rørledning gjennom Østersjøen, direkte til Tyskland, for å unngå Ukraina.

Den går nær Gotland og Bornholm og lager storpolitiske forviklinger. Russlands aggressive politikk de senere år skaper spenninger. Hva er russernes hensikter?

Danmark har forsøkt å be EU-kommisjonen om hjelp, men har fått til svar at EU-lovgivningen ikke gjelder offshore. EU-landene er splittet.

En række meget store tyske, franske og hollandske gasselskaber har allerede indgået kontrakter om at aftage den ekstra mængde russisk gas fra Nord Stream 2, og derfor har disse tre lande en betydelig interesse i, at rørledningen bliver bygget.

Hvis danskene skulle si nei til rørlegging gjennom dansk farvann, kan russerne gå utenom. Det fordyrer, men det er allerede investert så mye i prosjektet og den politiske prestisje er høy.

Gassen som skal leveres kommer fra Gazprom. Gazprompbank er en nøkkel i de hemmelige fond som har finansierte Medvedevs luksuspalasser i inn- og utland.

Korrupsjon på en så massiv skala gjennomsyrer all politikk. Russerne vil hele tiden være på utkikk etter muligheter: What’s in it for me? Og etter nye partnere som kan tenkes å korrumperes og bli som dem.

Når staten blir korrupt og kriminell står andre stater og andre lands næringsliv i fare for å bli smittet. Da er det ikke lenger snakk om Libya-type smøring, men om smitte rett og slett ved å bli innvevd i samarbeid med russerne.

Et samarbeid i nord vil uvegerlig ha slike konsekvenser. Det er en ren illusjon å tro at Statoil skal kunne styre klar fordi Norge har «retningslinjer».

Si det til il capo di tutti capi.

 

 

http://www.b.dk/globalt/storpolitisk-drama-om-russisk-gasledning-gaar-ind-i-slutfasen