Nytt

Det statlige russiske oljeselskapet Rosneft kjøper seg inn i et datterselskap til Jon Fredriksen-selskapet Seadrill. Avtalen ble undertegnet under det økonomiske toppmøtet i St. Petersburg nylig. Med Vladimir Putin som vitne.

Avtalen er økonomisk smart og politisk risikabel. Fredriksens høyre hånd, Tor Olav Trøim, forsvarer seg med at de er businessmen, ikke politikere. Men når de to krysser hverandre blir også bussinessmen holdt politisk ansvarlige.

Avtalen kan bli en belastning.

Rosneft er en del av Putins imperium. Det er selskapet som overtok de gjeveste delene av Russlands største private selskap, Yukos, da Putin arresterte eieren, Mikhail Khodorkovskij, og konfiskerte verdiene i en skueprosess av en rettssak. Det stinker med andre ord av Rosnefts rikdom.

Fredriksen må gjerne late som om denne fortiden ikke eksisterer, og norske medier er hensynsfulle nok til ikke å nevne den. Men i internasjonal presse er den ikke glemt, og den vil følge Rosneft og Putin som en skygge. De seiler med for mange lik i lasten. Før Krim vedtok Kongressen Magnitskij-loven, som gir amerikanske myndigheter rett til å forby innreise til russere som deltar i grove lovbrudd. Det var Putins skattevesen som stjal formuen til Heritage Capital og senere drepte advokten som forsøkte å oppklare tyveriet.

Dette er de typene Jon Fredriksens selskap har inngått samarbeid med.

Omdømme kan ikke kjøpes for penger og kan vise seg å vanskelig å reparere i ettertid.

Varselklokkene burde ringt når Putin valgte full konfrontasjon med Vesten.

Trøim sier de har arbeidet et halvt år på avtalen og at det derfor var umulig å avlyse. Da må man spørre om det eksisterer særlige unntaksbestemmelser for «norske» selskap: Statoil er et annet.

Rosneft skal kjøpe seg inn i datterselskapet North Atlantic Drilling, NADL.  Rosneft skal sysselsette opptil ni rigger offshore, og i tillegg bore på land i Russland. Avtalen har en levetid på minst «35 såkalte riggår». Det tyder på at Fredriksen ser for seg at samarbeidet Norge-Russland vil utvides.

Når Trøim skal forsvare avtalen sier han:

-Vi forholder oss selvfølgelig til det som måtte være av sanksjoner internasjonalt. Samtidig er dette en avtale som ble påbegynt før problemstillingen var aktuell og som forhåpentlig skal vare til lenge etter at problemstillingen er har funnet en god løsning for alle parter, sier Trøim

«Problemstillingen» er Trøims betegnelse på Putins aggressive fremstøt for å slå i stykker internasjonal lov og rett.

Fredriksen forholder seg ikke til sanksjonene. Han overkjører dem.

Et interessant spørsmål er om Seadrill/Fredriksen sendte en føler til norsk UD for å forhøre seg om man der hadde innvendinger mot avtalen i lys av «problemstillingen».

 

DN tirsdag 27. mai Trøim stiller opp med Putin.