Kommentar

To viktige begivenheter som viser at fengslingen av Mikhail Khodorkovskij er noe langt mer enn en hevnakt for å demonstrere hvem som har makten:

Dagens Næringsliv kan fortelle at myndighetene har lagt seg etter Russlands neststørste mobilselskap, Vimpelcom, der Telenor eier 29 prosent. Det statseide MTS er størst.

Det russiske post- og teletilsynet har fått det for seg at Vimpelcom må endre kontraktene med sine seks millioner abonnentene i Moskva innen 1. februar. Bakgrunnen er at kundene inngår kontrakt med Vimpelcom, mens det er et heleid datterselskap som driver nettverket.

Vimpelcom er juvelen i Telenors utenlandssatsing. Telenor pleier å gå på gummisåler overfor myndigheter, men informasjonssjef Dag Vangsnes blåser av kravet overfor DN og kaller det mumbo-jumbo.

Innblanding/trakssering som dette gir investorer dårlig mavefølelse. Det tyder på at Putin-administrasjonen ikke respekterer spillereglene.

Analytikere i Moskva tror ifølge DN at målet for aksjonen er Vimpelcoms neststørste aksjonær: Alfa-gruppen, som eies av en mediesky oligark, Mikhail Friedman. Alfa eier 25 prosent av Vimpelcom.

Det som kan ha provosert Putin-klanen er at Alfa kjøpte 25 prosent av aksjene i Russlands tredje største mobilselskap, Megafon. Megafon kontrolleres av TeliaSonera og et holdningsselskap i Petersburg (Putins gamle base), kalt Telkominvest, med bakgrunn fra statlig sektor, som nekter å transportere aksjene til Alfa.

Nordmennene er nå dypt involvert i denne konflikten, som høres ut som en thriller. Fire av de ni styremedlemmene i Vimpelcom er nordmenn med bakgrunn i Telenor, og de skal ha gitt Alfa grønt lys til å kjøpe seg inn hos konkurrenten.

Vangsnes unnser seg ikke for å kalle påleggene for sjikanering. De har gått til domstolene for å prøve vedtaket. Vangsnes mener også at bråket med Alfa kan være ledd i en politisk kampanje. Det er sjelden å høre norske selskaper uttale seg så friskt.

Hypotese: Putin-klanen liker ikke konkurrenter. I deres hode er det en fusjon av nasjonalisme, maktlyst, og grådighet: De oppfatter både politikken og økonomien som en kamp om revir. Alle som truer deres posisjoner, vil få merke hvem som har makten.

Utviklingen av Yukos-saken støtter en slik hypotese. Det dreier seg ikke lenger bare om å knekke Khodorkovskij, men å ta nakkegrep på Yukos. Skattemyndighetene har presentert Yukos med en regning for skatteunndragelser og etterslep for året 2000 på hele 3,4 milliarder dollar.

Det er oppsiktsvekkende at statsminister Mikhail Kasyonov har ytret seg ennå mer kritisk om myndighetene bruk av loven, med tilbakevirkende kraft.

Moscow, 13 January 2004 (RFE/RL) — Russian Prime Minister Mikhail Kasyanov was blunt. He told the Russian business daily «Vedomosti» in an interview yesterday, «If legal activities to optimize tax payments are declared illegal retroactively, then I see this as negative.»

Radio Free Europe/Radio Liberty har en interessant og plausibel teori om hvorfor Putin går etter selskapet:

Some analysts say Khodorkovskii, in addition to having political ambitions — which some believe are responsible for landing him in jail — had also run into conflict with those that support state ownership of strategic resources, over his plans to make available Russian oil resources to foreign owners.

Dette må være svært interessant å følge for Norge som energinasjon, også med tanke på et mulig samarbeid i Barentshavet, Stokhman-feltet bl.annet.

Russia: Leadership Struggles With Yukos Affair

Utviklingen i Russland de senere måneder omfattes etter min mening ikke med det alvor den fortjener. Les f.eks pjattet som Morten Strand presenterer i Dagbladet idag: om elefanten USA som valser rundt i Russlands nærområder og steller istand en ny kald krig. Han skriver mest om Georgia, uten å nevne de tre Moskva-støttede rebell-regionene, eller de gjenværende russiske militærbasene med ett eneste ord.