I all stillhet har Putin plassert folk fra FSB, politi og militære på alle viktige poster, fra regionalnivå til sitt uformelle politbyrå på 24 medlemmer. De styrer nå Russland, og målet er at Russland igjen skal bli fryktet.

Arkady Ostrovskys artikkel i Financial Times Putin oversees rise of security apparatus er en eye-opener, og avfeier alt tøv fra analytikere og businessfolk som ikke ønsker å ødelegge mulighetene i Russland.

Russlands ledende sosiolog Olga Krysjtanovskaja har gjort en undersøkelse av tilhørighet og bakgrunn som dokumenterer politi-, militær- og sikkerhetsappratets økende dominans. Yukos-affæren er prøvestenen, demonstrasjonen av deres makt, og representerer noe kvalitativt nytt. Verden har ennå ikke fått øynene opp for betydningen av disse hendelsene:

«A coalition spanning the Federal Security Service – the successor organisation to the KGB – the military and the police has become the dominant force in Russian politics and the economy over the past four years of Vladimir Putin’s presidency, according to an independent research report.»

Vi må lære oss et nytt ord, SILOVIKI, det er det de kalles, den nye Putin-falangen. Krysjtanovskaja dokumenterer deres rise to power med tørre tall.

«Olga Kryshtanovskaya, Russia’s leading sociologist and author of a study on Mr Putin’s elite, says the proportion of so-called siloviki (a mixture of police, military and security servicemen) has increased twelvefold across the entire spectrum of Russia’s political system over the past 15 years.»

Hun er ikke i tvil om at angrepet på Yukos er et historisk veiskille:

«For the first time in Russia’s recent history different power structures are acting as one force,» Ms Kryshtanovskaya says.»

I Vest-Europa må vi forsøke å bruke fantasien en smule for å forestille oss hva dette betyr. Jeg minner om hva menneskerettsforkjemperen Sergej Kovaljov sa da Putin startet den andre Tsjetsjenia-krigen. Kovaljov ville gi oss i Vesten en forestilling om hvilken drastisk handling det var: Det var som om USA etter noen år hadde dratt tilbake til Vietnam for endelig å lære vietnameserne en lekse. Utenkelig. Men i Russland er det utenkelige mulig. De har nå fått rett som hele tiden advarte og så at råskapen i Tsjetsjenia kom til å få følger for hele Russland.

Overdrevent? Overfører man Yukos-affæren på amerikanske forhold, ville det være som om Bill Gates ble arrestert med våpenmakt, og hele porteføljen hans, til Steve Ballmer og de andre toppsjefene ble frosset. Det sier noe om proporsjonene, men ikke mer, for alt annet er ulikt. Så ulikt at man i Vest ikke forstår betydningen. Og de som gjør det holder kjeft av taktiske grunner: reasons of state og økonomiske interesser spiller inn.

Men igjen blir det behov for å støtte modige røster i Russland. Som Anna Politovskaja og sosiolog Olga. Hør hva hun sier, så skjønner man at hun bør passe seg:

«We are witnessing the restoration of the power of the KGB in the country from the regions to the top of the Kremlin,» she says. The most marked increase in the power of the siloviki has been at the regional level where five out of seven presidential representatives are former KGB or military men.»

Det er helt tydelig at det har skjedd en systematisk oppbygging, fra bunn til topp:

«Each presidential representative has a staff of 1,500 people, 70 per cent of whom have links to the security services or the army.»

Tidligere stelte siloviki med departementer og etater som hørte til deres fagområde. Nå har de spredt seg til alle deler av statsapparatet:

«Ms Kryshtanovskaya says the influence of the siloviki has been spreading from the army and the FSB to economic ministries, media and telecommunications and is penetrating all spheres of social, economic and political life. … Four out of 12 deputies in the ministries of telecommunications, economic development and industry are affiliated with the special services.»

Det er ikke slik at de tilfeldigvis er dyktige og disiplinerte, og derfor nyttige. De tjenestegjør med a mission: «These people have not really left the special services but had been ‘seconded’ to the government,» Ms Kryshtanovskaya says.»

Det har i all stillhet skjedd en revolusjon innenfra. KGB ble splittet opp i mange forskjellige etater etter Sovjetunionens sammenbrudd. Rundt 300.000 KGB-offiserer forlot organisasjonen i årene 1991-1998. Mange startet i security-bransjen, med alt det det innebar på 90-tallet. (Yukos var ifølge artikkelen et av selskapene som hyret mange KGB-offiserer!)

Det Putin har gjort er å samle dem igjen i en struktur, gi dem en enhetlig ledelse, og en mission: Å gjenreise Russlands storhet og makt. En makt bygget på frykt. Verden skal igjen frykte Russland, sier Krysjtanovskaja. Da begynner man med å inngi innbyggerne frykt. Det er igjen politikk med frykt som våpen. Yukos-affæren skal demonstrere for innbyggerne hvem som har makten og at de er istand til alt. Slik Stalin lærte. Putin har fått denne lærdommen inn med morsmelken.

To små eksempler: Da Khodorkovskijs advokat kom til fengslet for å besøke sin klient, ble han øyeblikkelig stevnet som vitne. Altså: intimidering. Alt du hører kan brukes mot deg og din klient. Din advokatrolle betyr ingenting. Klassisk totalitær. Andre eksempel: Sikkerhetsfolk oppsøkte skolen til Khodorkovskijs barn og skrev ned navnene på klassekameratene deres.

Det er således ikke bare arrestasjon av Khodorkovskij at gunpoint og beslagleggelsen av 44 prosent av Yukos’ aksjer, men en hel rekke hendelser, store og små, som alle snakker det samme språk. «Vi er makten, vi bruker den som vi vil og dere skal vite å frykte oss.» Opplyste russere trenger ikke noen ytterligere forklaring for å forstå budskapet.

Etter sigende oppfatter mange vanlige russere angrepet på Yukos som at en riking får som fortjent. Kanskje de også oppfatter det antisemittiske budskapet. Khodorkovskij er såvidt jeg vet jødisk, i likhet med flere andre oligarker. Men eliten i Russland forstår at dette ikke har noe med å rette opp fortidens feil å gjøre. De føler intuitivt at det er et angrep på dem: Det er slutt på frihetens løfte. Følelsen av at pisken var borte. De beste, mest talentfulle, og også en del med penger, kommer nå til å forlate Russland. Hvem vil satse på å bli værende med så usikre fremtidsutsikter?

Dette har bygget seg opp over tid. Det er utrolig at ikke vestlige journaliser har fått frem dette tidligere, for Putins Janus-ansikt har vært synlig i lang tid. Det er atmosfæren og klimaet som har endret seg sier Krysjtanovskaja:

«Kryshtanovskaya says it is not just the question of numbers but the spirit of power that has changed in Russia over the past four years.»

Beskrivelsen av siloviki kan minne litt om jesuitter i politiuniform:

«The election of the former KGB officer as Russia’s president restored the self- esteem and social status of the impoverished and humiliated officers. «All the different elements of the former KGB have come together in their support for Putin,» she says.»

«The siloviki are a very homogenous group in terms of their social status and mentality. They think they act in the interest of the state and their aim is for Russia to be feared again,» she says.»

«Ms Kryshtanovskaya, who conducted numerous interviews with the siloviki, says most are driven by the interest of the state rather than personal gain.»

Verden har fått en ny stor usikkerhetsfaktor. Hvor lang tid kommer det til å ta før den er erkjent som det? Det meste jeg har sett ellers er bortforklaringer og bagatellisering.