Anders Åslund, svensken som var med på privatiseringen og reformeringen i første fase rett etter Sovjetunionens oppløsning, sier Putin er i ferd med å drepe høna som legger gulleggene.

Han velger å gå løs på Russlands mest effektive og transparente storselskap, ikke for å statuere et eksempel på hvem som bestemmer, og nøye seg med en klekkelig skattebot. Nei, selskapet skal slaktes og selges til spottpris.

Investorer ble lettet da myndighetene ga Dresner Kleinwort Wasserstein til å verdisette selskapet. Men nå fremmer myndighetene skattekravet på over 3 milliarder dollar mot juvelen i Yukos, produksjonsselskapet Yuganskneftegas. Ved å få et slikt krav mot seg vil prisen selskapet bli sterkt redusert.

Altså: skattekravet var opprinnelig mot moderselskapet Yukos. Det kunne solgt Yganskeneftegas på det åpne marked, og fått en fair pris. Men nei, det får en møllestein rundt halsen.

Financial Times skriver på lederplass at det trolig betyr at det er cronies av Putin som kan plukke opp selskapet billig.

Åslund sier Russland er på full fart tilbake til en situasjon der statlige storselskaper dominerer økonomien. Det betyr ineffektivitet og korrupsjon. Han sier det nå er vanskelig å trekke noen grense mellom eks-KGB og de statlige selskapene, for KGB-generalene overtar også selskapene.

Putin har brukt sin makt til å knekke alle som kunne danne en motvekt, vært et korrigerende element. Han vil ha makt og kontroll for enhver pris.

Slik ser Putins andre periode ut til å bli noe helt annet enn den første. Da ble økonomien åpnet. Nå lukker den seg.

In Mr. Putin’s secdond term, this democracy deficit has begun to exact a high price. He has beaten all his adversaries: independent media, oligarchs, regional governors, communists, liberal parties, the parliament as such and even the government apparatus. The power they once wielded is being seized by Mr. Putin’s KGB-friends and the re2_kommentaring big state enterprises in armaments, energy, pipelines, railways, telecommunications and banking. Indeed the distinction between these two forces is blurring, as the KGB men move into the commanding heights of the economy.

Såvidt jeg har registrert har ingen av de norske korrespondentene i Moskva rapportert alvoret i det som skjer. Aftenposten brukte sist uke mye av en hel side på at hotel Rossija skal rives.

Statoils nye leder Helge Lund var frempå og antydet at Norges naturlige samarbeidspartner i Barentshavet er Russland, og at man bør tenke fremover. Bondevik har forståelse for at oljeindustrien ser nordover. Ingen steder ser man sammenhengen mellom økonomi og politisk utvikling. Putin slakter Russlands mest suksessrike selskapet. Burde ikke det gjøre norske politikere og næringslivsleder noe betenkt?