Sakset/Fra hofta

Geert Wilders på valgkampanje blant folk og katter i Heerlan, Nederland, 11. mars. (Foto: Reuters/Dylan Martinez)

I den bitre striden mellom Nederland og Tyrkia er det bare en sikker vinner: Geert Wilders.

Det er valg i Nederland onsdag og folkeavstemming om utvidede fullmakter til presidenten i Tyrkia 16. april. Mange i kommentariatet mener begge sider, det vil si regjeringene i begge land, vinner på konflikten. Men den som etter alle solemerker kommer til å le sist og best er Wilders.

Det var tross alt han som allerede onsdag kom med skarp kritikk mot Tyrkia – lenge før den nederlandske regjeringen mannet seg opp og stanset besøket.

Wilders arrangerte onsdag en kort demonstrasjon utenfor Tyrkias ambassade i Haag. Demonstrasjonen var en protest mot det planlagte møtet der Tyrkias utenriksminister Mevlüt Cavusoglu skulle samle støtte fra tyrkere bosatt i Nederland til folkeavstemmingen i Tyrkia.

– Hold deg unna! Dette er vårt land! lød et av slagordene utenfor ambassaden.

Wilders kalte president Recep Tayyip Erdogan «islamofascist»:

“I would declare… the whole Cabinet of Turkey persona non grata. Coming here to advocate the change of the Turkish constitution that will only strengthen the Islamofascist leader Erdogan of Turkey… is the worst thing that could happen to us.”

Men regjeringen reagerte ikke. Først etter at tyskerne satte foten ned summet man seg: Det ble landingsforbud for utenriksminister Cavusoglis fly, og bilkortesjen med sosialminister Fatma Betül Sayan Kaya ble avskåret av politiet i Rotterdams gater.

Hollenderne har selvsagt fått med seg dette. Det er Wilders som står mest rakrygget tilbake. Som førte en konsekvent linje mot det som snart kan bli et semi-diktatorisk regime i Ankara.

«So Turkey, stay away from us! You are not welcome here!» Videosnutten (1 min.) er ett år gammel, men har de siste dagene blitt aktuell igjen.

 

Også Rotterdams sosialdemokratiske borgermester Ahmed Aboutaleb med røtter i Marokko erklærte familieministeren uønsket. Dit har vi kommet: Stilt overfor Erdogan er en innvandrer fra et muslimsk land mer til å stole på enn den nederlandske regjeringen.

Bare fire uker før folkeavstemmingen kan Erdogan nå framstille seg som en sterk og modig leder, som forsvarer Tyrkia mot et aggressivt EU som gjør alt for å ødelegge den tyrkiske økonomien og redusere Ankaras makt i regionen.

Overalt i Tyrkia demonstrerer hissige tyrkere. Meningsmålingene vipper mellom ja og nei. Noen av Erdogans mest tro tilhengere finnes blant de 1,4 millioner stemmeberettigede tyrkerne i Tyskland og 400.000 tyrkiske statsborgere i Nederland. Derfor er velgerne i den europeiske diasporaen så viktige.

Det nederlanske parlamentsvalget holdes i et spent politisk klima der innvandring og islam er blant de heteste stridstemaene.

Statsminister Mark Rutte fra borgerlige VVD har prøvd å ta brodden av Wilders ved å skjerpe språkbruken og framstille seg selv som en garant for at nederlandske verdier og normer ikke skal uthules.

Det spørs om det ikke er too little, too late.

Bildene av aggressive, tyrkiske demonstranter i Rotterdams gater spiller Geert Wilders rett i hendene.

 

Mest lest

En stille invasjon