Kommentar

-På 1600-tallet hadde vi våre egne sharia-lover i Norge, annonserte programleder Ellen Wesche Guttormsen i NRK’s Ekko tirsdag 7. mars. Som en tidvis lytter til dette formiddagsprogrammet, har jeg vennet meg til de mange journalistiske merkverdigheter og ubehjelpeligheter som preger de ”mikrofonkjekke” kvinnene og mennene som leder og lager dette programmet, men ved denne sharia-annonseringen spisset jeg ørene.

Selve program-delen handlet om en trolldoms- og hekseprosess på Sunnmøre i 1680. Den som fortalte om ”trolldommen” på Sunnmøre, var historiker Ellen Alm fra NTNU i Trondheim. Hun fikk slippe til etter at lytterne hadde fått høre at sharia-lovene var nye lover, skrevet av Kristian Kvart på 1600-tallet, som ble brukt i de norske hekseprosessene på denne tiden. Disse lovene var skrevet etter en streng og bokstavelig tolkning av andre Mosebok i Det gamle testamentet, ble det annonsert før Alm begynte på sin beretning, loset fram på veien av en annen mikrofonkjekk Ekko-medarbeider, intervjueren Anne Synnevåg.

Utgangspunktet for historien var en  fattig kvinne som av ulike grunner hadde ”kastet trolldom” folk. Etter hvert ballet saken på seg, og det endte med at fire menn og 12 kvinner ble tiltalt for trolldom, ni av dem ble brent på bålet.

Hekseprosessene i Norge kom etter at den lutherske reformasjonen ble innført på 1500-tallet. De manifesterte seg på 1600-tallet, særlig i to bølger, den ene på 1620-tallet og den andre på 1660-tallet. På slutten av 1600-tallet ebbet prosessene ut, ifølge historiker Alm. Selv om det var den nye ”reformerte” staten ved kongen som ga lovene, og sekulære domstoler som dømte, var det kirken som definerte verdensbildet for folk. Reformasjonen medførte en rekke lover som skulle disiplinere folket. Det ble til og med gitt lover for hvor mange sølvknapper folk fra ulike stender kunne ha på klærne sine. Folks avvik fra den kristne, lutherske ortodoksien ble rapportert til prestene som anmeldte forholdene, fikk programmets lyttere høre.

Av beretningen ellers gikk det fram at det norske samfunnet på 1600-tallet var et angiversamfunn der folks ære betydde svært mye, noe de mange æres- og krenkelsessakene i retten bar bud om. Og i den anledning trakk intervjuer, Anne Synnevåg, en parallell til vår tid der religion og politikk også i dag sauses sammen i en religiøs stat på samme måten som den gangen, uten å si noe om hvor hun mener denne ”sammensausingen” finner sted i dag og hvem som besørger den. Alm bekreftet at hekseprosessene er et skrekkeksempel på hvordan det kan bli når politikk styres av religion, uten at verken hun eller Synnevåg sa noe om hvilken parallell som er aktuell i dag. På Synnevågs spørsmål om det var kvinnene som i 1600-tallets æreskultur gikk foran som dydsmønstre for å bevare familiens ære, svarte Alm at forholdene var ekstra strenge for kvinner, men også strenge for menn.

Ekko-programmet tok for seg et svært interessant emne, nemlig hvorfor hekseposessene kom på 1600-tallet, etter reformasjonen, uten at Alm kunne gi noen forklaring på fenomenet, annet enn at det hadde noe med reformasjonen å gjøre. Og det hadde det nok, men fakta er at hekseprosessene i Europa begynte før reformasjonen, i Sveits på begynnelsen av 1400-tallet. Disse prosessene fant sted også i katolske land og i Russland, men kanskje ikke med den samme intensitet og ikke like ofte med avslutning på heksebålet som i Norge og i de tyske småstatene i Det tysk-romerske riket. Det er i hvert fall konklusjonen til den amerikanske historieprofessoren, Brian P. Levack, en av de fremste ekspertene på trolldomsprosessene i Europa.

-Det var typisk der sentralmakten stod svakt, for eksempel i Det tysk-romerske riket, på Kanaløyene og generelt i grenseområdene, at forfølgelsene var verst. Teorier om at hekseprosessene var koplet til statsdannelsene i tidlig moderne tid, som en måte å disiplinere folket på, har derfor lite for seg, sa Levack i et foredrag i Oslo i 2006.

Disiplineringsteorien til Alm er altså, ifølge Levack, svært problematisk, om ikke feil. Den danske historikeren, Morten Kjær, som har skrevet en avhandling om straff for usædelighet i Danmark-Norge i perioden 1536- 1648, sier at det var kontinuitet i lovverket i kongeriket fra før-reformasjonen til etter-reformasjonen. Han mener også at det er en myte at man etter reformasjonen gikk over til å bruke Det gamle testamentet som lov. Protestantene brukte nok Bibelen som argument, men sjeldent direkte som lov. Og i praksis dispenserte staten i sedelighetssaker fra harde dommer, ofte ut fra økonomiske eller medmenneskelige prinsipper, påpeker han i et intervju med den danske Weekendavisen 3. mars i år.

Det er altså ikke lett å finne en forklaring på at trolldomsprosessene i Europa fikk et så sterkt oppsving etter reformasjonen. Kjær trekker fram at med reformasjonen ble menneskene stående mer alene overfor Gud. Den katolske ordningen med å rense sjelen ved anger, skriftemål, avlat og gode gjerninger ble mer eller mindre avskaffet, og folk ble mer eksponert for Guds direkte fortørnelse, som Kjær kaller det. Danmark-Norge ble i dette århundret rammet av økonomiske, klimamessige og militære katastrofer og behovet for syndebukker var stort, opplyser han til Weekendavisen.

-Der samfunnselitene var spesielt rettroende og nidkjære, var forfølgelsene verst. Men det var også hos de europeiske elitene at troen på trolldom forsvant først, i løpet av 1600- og 1700-tallet. Hele tiden må det imidlertid ha eksistert skepsis til om trolldom virkelig fantes, ellers hadde ikke anklagerne trengt å forsøke å bevise det i rettssakene, opplyste Levack i 2006.

Ellen Wesche Guttormsens innannonserte parallellføringen mellom sharia og Kristan Kvarts landslover, er helt hensides og demonstrere en amatørisme og mangel på forståelse av historisk kontekst, som er skremmende, men som samtidig ikke er overraskende. Det er jo en forholdsvis hverdagslig sak i NRK etter undertegnedes observasjoner. Og Synnevågs parallellføring av det hun kalte datidens sammensausing av religion og politikk med dagens situasjon, føyer seg friksjonløst inn i det mønsteret som NRK-programmet avtegner. Dette mønsteret er en del av den venstreradikale virkelighetsforståelsen og nært knyttet til den norske meningselitens agenda med påstander om at islam og kristendommen har sterke fellestrekk og et felles opphav, de er runnet av samme rot og har samme genealogi. NRK har vært en viktig skaper av og et middel til å formidle denne politisk korrekte mytologien. En svært viktig bestandsdel av denne mytologien er at islam er tolerant, fredssommelig og liberal. Viktige historiske punkter i denne venstreradikale myten er det liberale styret og toleransen i maurenes Spania og den milde og tolerante krigsherren Saladin som ”befridde” Jerusalem fra korsfarernes ”brutale” herredømme i 1187. Det er ikke uten grunn at det var de venstreradikale, forfatteren Thorvald Steen og nåværende direktør for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre som innstiftet Saladin-dagene på den venstreradikale kulturborgen, Kulturhuset, i Oslo for noen år siden.

Historisk parallelføringer har vært en svært viktig del av venstresidens strategi for å ufarliggjøre islam og vise at islam er en naturlig del av de europeiske samfunnene, om enn litt historisk forsinket på noen områder. På slutten av 1990-tallet var det heftige diskusjoner i mediene om tvangsekteskap blant muslimer i Norge, og en strøm av politikere, forskere og såkalte samfunnsdebattanter gikk ut og ”beroliget” opinionen med at tvangsekteskap var normen i Norge for bare 100 år siden. Politikeren Grethe Fossum (Ap) sa i et intervju med Klassekampen i 1998 at det var vanlig med arrangerte ekteskap i Norge også på 1800-tallet: ”Men dette har vi vokst fra”, sa hun.

Denne debatten og særlig uttalelsen fra Fossum fikk lokalhistorikeren og den gamle SV’eren, Arne Nygårdsmoen til å foreta en særs grundig historisk gransking av et stort skriftlig materiale fra Hedmarken på 1600- og 1700-tallet, mest såkalte leiermålsbøter (leiermål= barn født utenfor ekteskap). Konklusjonen hans var at spor etter arrangerte eller tvungne ekteskap ikke finnes i materialet. Likevel kan han ikke utelukke at det forekom: ”men da er det meget lite. Det er mest myter, som noen har nytte av også i dag”, skriver Nygårdsmoen i boka ”Begjær etter kvinnfolk”. Boka ble utgitt på eget forlag i 2012 og selvsagt ikke anmeldt av (de store) mediene her i landet. Og årsaken? Tja, skriving om og diskusjon av funnene til Nygårdsmoen kunne ha ”tatt livet av” en av tidens store, politisk korrekte myter. Og det er det sterke krefter som jobber imot.