Sakset/Fra hofta

Når Obamas tidligere CIA-sjef John O. Brennan unnskylder seg på arabisk, og sier at han er litt rusten i språket og håper han i fremtiden vil «studere arabisk for andre gang, Inshallah», synes forsamlingen talen hans var festlig. Vi andre fikk plutselig litt gåsehud på armene, for hvor langt unna serien Homeland er dette?

«The goodness and beauty of islam»

Det er ikke tvil om at Brennan har ledet an mange angrep mot den muslimske verden. Men på vegne av hvem? For å oppnå hva? Og er det helt sikkert at han er totalt objektiv, upåvirket av sin studietid i Midtøsten og fullt skikket til lede kampen mot islamisering? «Kjenn din fiende» er god strategi, og naturligvis kan det være en kjempefordel å være godt kjent med muslimer og den muslimske verden, men det har også en bakside: Hvordan kan man være helt sikker på at CIA-sjefen er helt nøytral? Hvordan ser han forskjell på muslimske venner og fiender?

Brennan selv levner liten tvil om at han har stor sympati for Islam. Han snakker om «the goodness and beauty of Islam» – noe man stort sett bare hører fra troende muslimer. Dette utsagnet er svært vanskelig å forstå for enhver kritisk observatør av det muslimske kaoset gjennom 1400 år. Hva består denne godheten og skjønnheten av? Hvor i Malmö manifesterer denne «godheten og skjønnheten» seg? Hvis islam er så fredsskapende, hvor blir det av freden som «fredens religion» bør skape i Afrika? Noe må jo utsagnet være basert på – men ingen, hverken i Obamas administrasjon, media, eller internt i CIA vil stille spørsmålene som hoper seg opp bak en demning av frivillig omerta.

For en flott innpakning –  la oss ikke se hva som er inni!

Brennan fortsetter med omkvedet vi også hører fra andre politikere, Erna Solberg inkludert: Vi aller er like, våre kulturer er likeverdige, og alle vil det samme. Han sier. «Uansett hvor man kommer fra, er det mange ting vi har til felles: Å få en utdannelse. Å forsørge våre familier. Å utføre vår tro helt fritt. Å leve i fred og trygghet.»  Så sant…

Men det er bare «sant» fordi det er helt abstrakt og inneholder ingen substans, ingen verdier og ingen metodikk:

Selv den mest beinharde IS-kommandant vil gjerne ha en utdannelse, forsørge sin familie, utføre si tro helt fritt, og leve i fred og trygghet. Man kan ikke stoppe der! Den tenkende leseren (som Document.no appellerer til, siden knapt noen andre gjør det) vil allerede ha alle de riktige spørsmålene i hodet på ren refleks – en refleks som kommer av at man faktisk er voksen, ærlig og hakket skeptisk. Får jeg se noen hender i været?

Disse spørsmålene er naturligvis:

Hva slags utdannelse snakker du om? Forsørge hva slags familie, på bekostning av hvem og hva? Hva mener du med fritt? Hva slags fred? Hva slags trygghet? Hvordan vil du oppnå det? Hvordan skal samfunnets styres for å sikre det? Er vi enige om alt det? Nei.

Når IS kommandanten svarer på de spørsmålene, og gir enhver kuldegysninger, forstår man hvor farlig det venstreliberale sannhetsministeriet er: Retorikken deres er skapt for å dekke over en dødelig fiendeskap. En sivilisasjonskamp hvor bare en side er sivilisert, og bare en kan vinne. Og så lenge vi har folk som Brennan og Solberg i førersete vil vår side tape, og IS kommandanten kan få innføre sin brutale form for fred, frihet, trosfrihet, kvinnerespekt, og utdannelse helt uhindret av godtroende, vantro fjols.

Politisk teflon

Obama var også ivrig på å understreke at «islam er fred» – og akkurat som Brennan begrunnet han det i absolutt nada, niks og null. Hvor skaper islam fred? Når har islam skapt fred? Og hva slags «fred» er det egentlig snakk om? Ingen stiller disse viktige kontrollspørsmålene, fordi alle vet at Obama ikke har noen svar. Det ville satt ham fullstendig i forlegenhet, og sånn kan man jo ikke behandle en fredsprisvinner som virkelig, virkelig fortjente prisen.

Dette ørkesløse tullpratet fra politiske ledere er et teflonbelegg. Ett glatt og hardt panser som ingenting fester seg til, og nåde den som ødelegger alt ved å ripe kritiske spørsmål med spiss penn. Belegget er ment for å lamme enhver tanke, stoppe enhver handling, og kneble enhver mening. Det er som en rød klut på oss som vil ha fakta på bordet.

Bullshit walks – adults talk.

Når velgerne gir tåkefyrster som Obama og Brennan sparken, så burde enhver voksen, demokratisk sjel juble og applaudere. Ikke fordi Trump nødvendigvis er super, men fordi man blir kvitt ledere som ødelegger tanke, spørsmål og kritikk – og lammer hele samfunnet med godhetens glassvatt som demper alt bråk, og gjør alle fluffy og varme på innsiden. Man kan ikke styre et samfunn på den måten. At noen har styrt CIA på den måten, er ikke ubetydelig skremmende.

IS har erklært USA og Europa krig, med Islam som ideologisk plattform, og det er ikke høyresiden sin skyld. Det er islam sin skyld, kombinert med veike, vimrende vet-ei-hvorhen liksomledere som oppfører seg som hippier. Vesten trenger ikke ledere som «forstår» fienden, eller vil definere vekk ethvert problem. Dette er Vestens kamp på liv og død. En kamp mellom føleri og fornuft, regnbuer og realiteter. Derfor hilser jeg heller handlekraftige tøffinger som General James «Mad Dog» Mathis velkommen til rors.  Mot IS, Brorskapet og alle religiøse ekstremister som vil drepe og underkaste oss alle,  føles det mye tryggere med folk som sier «I come in peace. I didn‘t bring artillery. But I‘m pleading with you, with tears in my eyes: If you fuck with me, I‘ll kill you all»

Det er en ny sheriff i byen

For oss som har forstått hva Vesten og Europa står overfor, føles det faktisk ganske betryggende at Obama er borte. Eller som Mad Dog også sa det til San Diego Union Tribune:

«You cannot allow any of your people to avoid the brutal facts. If they start living in a dream world, it‘s going to be bad».

Og venstresidens regnbueelite har gjort det «bad» nok nå. Enhver kursendring, i hvilken som helst retning, er en forbedring.

Link

Eks-CIA sjef John Brennan viser sitt dype og inderlige forhold til islam

Les også

Sultan og nettrollene -
Fornektelse -
Zero Dark Thirty -
Aftenlandet -

Mest lest