Nytt

Fredagen var dagen da mediene og demokratene skulle ta president-elect Trump for hans vegring mot å innrømme at Putin forsøkte å påvirke valget. Bevisene var klare. Men mediene har kjørt saken frem på en måte hvor konklusjonen er at Trump ble valgt med russisk hjelp. Trump skulle dermed innrømme at han er illegitim. Så dum er ikke Trump.

Men så skjedde det noe: Skyting på Fort Lauderdale-flyplassen, mens Trump og etterretningstjenestene satt i møte. Da sheriffens tweet om «multiple deaths» kom var det ingen tvil om hva som var den største storyen.

Et mønster avtegner seg, publikum lærer seg til å se at mediene og politiets behandling av det som kan være terror blir bestemt av andre faktorer: Det gjelder å ikke dra konklusjoner for fort. Derfor sier ikke politiet noe om motiv.

Man skyter seg inn under at det er tidlig i etterforskningen. Men denne gang var gjerningsmannen tatt på fersken. Etter å ha skutt og drept fem og såret åtte ved bagasjebåndet, la han seg ned og lot seg pågripe.

Identiteten kom fort frem: 26 år gamle Esteban Santiago, bosatt i Alaska. Og så kommer opplysningen som velter «ukjent motiv»-fremstillingen:

In November, Santiago paid a visit to the FBI office in Anchorage, telling agents he was being directed by a US intelligence agency to fight for ISIS, law enforcement sources told CNN. George Piro, the FBI’s special agent in charge, told reporters that Santiago was turned over to local authorities and he voluntarily submitted to a mental health evaluation.

Ballen lander i det føderale politis «court». En mann som hevder at han blir pålagt av amerikansk etterretning å slutte seg til IS er ikke bare gal, han er farlig. Det har nå vært så mange historier om personer som har vist bisarr atferd og gravitert mot IS og gjennomført terror, at det ikke lenger er noen unnskyldning. Et land som setter sikkerhet høyt og ikke har prosedyrer for en mann som frivillig møter opp og melder seg, har et problem: Problemet heter politisk korrekthet og vegring mot å ville se problemet.

Hvorfor ble ikke Santiago som et minimum satt på en no-fly list? Da ville fem mennesker vært i live i dag.

USA tillater passasjerer å ha med våpen på fly, hvis de er låst ned i en egen eske. Men de skal jo bæres frem til innsjekking og når de hentes ved ankomst står den reisende med våpen inne på flyplassen. Kombinasjonen av dette sikkerhetshullet og en gal mann gjorde Fort Lauderdale-terroren mulig.

Det er lett å snakke om sikkerhetshullet, som fortoner seg som galskap, men den store sikkerhetstrusselen er medier og politikere som ikke vil se faren ved ikke å ville se faren. Det er de som er faren.

Derfor er det en sammenheng mellom dekningen av Trump og hackingen og det som skjedde på Fort Lauderdale. Hvis Trump klarer å sette ord på det vil han vinne. Amerikanere finner seg ikke i å bli drept på flyplasser. No more. Hvorfor skal man finne seg i  stadig strengere restriksjoner hvis det er sikkerhetshull store som låvedører, og dette hullet het denne gang FBI. Men holdningen kjenner vi igjen, både fra USA og Europa.

Mottoet er: Snakk om noe annet, avled oppmerksomheten.

Amerikansk politi synes å bli styrt av pålegg om ikke å si noe om motiv. Selv ikke når indikasjonene er sterke. Det kom tydelig frem under San Bernadino-massakren. Modus operandi var helt åpenbart jihad, men politiet lot som de ikke så det og mediene tok deres cue og kjørte i det samme spor.

Hvis man unngår å stille de brutale spørsmål vil man nemlig oppnå at saken glir over: Selv en terrorhendelse vil etter noen dager miste momentum, og folks oppmerksomhet avtar.

Hvis medier hadde vært spot on og tvunget politikere og politi til å svare, ville forløpene blitt annerledes. Da ville terroren utløst et ramaskrik i befolkningen: Dette finner vi oss ikke i!

Det er nettopp denne reaksjonen politikere, medier og politi frykter. Når de sier at «vi må ikke gi etter for frykten» så er det dette de mener: Dere må holde dere i ro.

Men dermed er myndigheter og medier blitt folks motspillere, de er ikke på samme lag. De har gjort seg selv til gisler for en politikk som langsomt svekker demokratiet, nettopp den motstandskraften som er demokratiets fantastiske evne: Å mobilisere folk nedenfra. Medier og myndigheter gjør det motsatte: De forsøker å holde lokket på, å stagge folk, forføre dem, villede dem, og er til og med kyniske og frekke nok til å si at dette er noe vi må venne oss til.

De har selv plassert seg i en posisjon hvor det eneste riktige svaret til dem må bli: You gotta go.

Jeg tror de har fått en formidabel motstander i Trump, jeg tror hans team forstår politikken i det hele.

Mediene later som om Trump er amatør eller gal nok til å våge å legge seg ut med og betvile 17 etterretningstjenester. Kanskje best å tvangsinnlegge ham før det er for sent? En norsk professor i retorikk sier han har begynt å be aftenbønn. Han kalte Trump for übermensch, overmenneske, og «den sterke mann». Legitimeringen av å velte ham ligger snublende nær.

Denne retorikken og politikken er også politi og etterretning smittet av. De er pålagt å følge normene for politisk korrekthet. FBIs håndtering av Esteban Santiago er et grelt eksempel på hvor galt det kan gå.

Marco Rubio gjentok at det skulle ha vært en «altercation» på flyet, dvs håndgemeng, men Delta sier de ikke har noen rapport om noe slikt. Hvis man ønsker å finne et påskudd tar man selv et rykte og blåser det opp. Godt Rubio ikke ble president.

Mediene pumper og pumper ut stoff og tretter ut publikum. Men leser man nøye finner man sprekkene i fortellingen.

I New York Times story om hackingen finner vi en interessant detalj:

Under etterforskningen av hackingen ba DNC, det demokratiske partiets nasjonale komite, om å få utlevert serveren som russerne hadde hacket. Men DNC nektet.

Det er samme modus operandi som Hillary Clinton som også nektet å utlevere serveren og ødela og brukte alt fra teknikere til advokater til å forpurre etterforskningen. Hun har sluppet unna med det.

Hvorfor skulle hun og demokratene nekte utlevering hvis de var uskyldige ofre?

Man må finlese for å finne ledetråder: En sikkerhetskilde sier til Wall Street Journal at det som begynte som en bred hacking for innsamling av data fra begge partier og alle offentlige personer, ble fokusert på demokratene. Man må spørre om det var på grunn av det de fant.

A senior U.S. official said analysts now believe what started as an information-gathering campaign aimed at both parties later took on a focus of leaked emails about Mrs. Clinton and Democrats.

Saken har derfor en politisk side som mediene ikke vil snakke om.

De trodde de hadde Trump denne gang, han skulle tvinges til Canossa-gang. Men hver gang skjer det noe. Fort Lauderdale blew up in their faces, og viser hvor uhåndterlig virkeligheten er. De har ikke kontroll, og grunnen er deres egen politikk.

Håndteringen av denne terroraksjonen, som så mange andre, viste at ideologiseringen lammer demokratiets evne til å forsvare seg.

They gotta go.

 

 

 

 

http://edition.cnn.com/2017/01/06/us/fort-lauderdale-airport-incident/index.html