edmund1

Bilde: Navnedag i dag 16. november er Edmund. Bildet er av engelske kong Edmund I. Navn er historie, det vet alle som graver bare litt i overflaten; Edmund er en moderne form av det gammelengelske mannsnavnet Eadmund, som har opprinnelse i ead, «rikdom, lykke» og mund, «beskyttelse». Derfor spørres det alltid etter navn, for navnet sier hvor man kommer fra. I Midtøsten spørres det etter navn, for det sier hvem man «tilhører». Muslimske navn sier derfor noe om en bestemt tilhørighet, det sier også noe om hvilken retning man tilhører. Hvis Edmund høres gammelmodig ut, så finnes det også i moderne utgaver: Ed, Eddie og Ned stammer alle fra Edmund, «rikdommens beskytter».

 

Nyheten om at den norske almanakken får ti nye utenlandske navn tilføyet navnedager kom og forsvant. Ingenting å bråke for, sa Almanakkforlaget og Universitet i Oslo.

Men måten de presenterte det på tydet på at dette ikke var business as usual. Det er ti arabiske-muslimske navn som føyes inn i navnekalenderen.

Fra 2017 blir ti arabiske navn innlemmet i kalenderen. De får altså egne navnedager.

Almanakkforlaget har lenge snakket om å innlemme navn fra andre kulturer i kalenderen.

Mohammad var det mest populære navnet blant nyfødte gutter i Oslo i 2015.

– Disse navnene er rett og slett plukket ut på grunnlag av frekvens i statistikkene til Statistisk sentralbyrå. Det handler utelukkende om at navnene er mye brukt, forklarer Solveig Wikstrøm, rådgiver ved Universitetet i Oslo og fagansvarlig for navnekalenderen.

Det er flere sider ved denne saken som påkaller refleksjoner: Dette er første gang utenlandske navn tas inn i kalenderen. Universitetet insisterer på nøytralitet. Men at de ti alle er arabiske-muslimske sier noe om at Norge endres i rekordfart.

To posisjoner er mulige: Det ene er det empiriske – det er et faktum at Muhammad var det mest populære navnet blant nyfødte gutter i Oslo i 2015. Betyr det at det automatisk har rett på å komme inn på kalenderen?

ANNONSE

Det er her Universitetet i Oslo får problemer.

Rådgiver Solveig Wikstrøm ved Universitetet i Oslo (UiO) er fagansvarlig for navnedagskalenderen. Hun satte en minimumsgrense på 450 navnebærere for hvert navn. Blant navnene var det ti ikke-norskklingende navn som minst 450 personer i Norge hadde.

– Jeg forholdt meg utelukkende til om navnene er mye brukt. Navnene med arabisk-muslimsk opprinnelse ble valgt ut fordi de er de ti mest brukte i Norge. Poenget er at flest mulig nordmenn skal få sin egen navnedag, uavhengig av navnenes opprinnelse, sier Wikstrøm.

Wikstrøm bruker ordet «utelukkende mye brukt». Hun vet at innføringen vil vekke reaksjoner og skyter seg inn under at dette er bare en oppdatering av navnekalenderen, noe som skjer hvert tiende år. Norge har endret seg mye på ti år.

Men det springende punkt i fremstillingen er ordet «flest mulig nordmenn». Er de nordmenn? Det nasjonale var en gang selvsagt. «Alle» var nordmenn. Nå kommer nordmenn i mange varianter. Det er bare å ta en tur på OSL så ser man det: Men er definisjonen på nordmann kun at man har norsk pass? Slik Jonas Gahr Støre har foreslått. Det skurrer i ørene til mange. Å være «norsk» krever mer enn det.

For å begynne i den skeptiske enden: Mange innflyttere fra den muslimske verden anser seg som muslimer først og deretter nordmenn. Mange erklærer åpent at de setter religion over nasjon. Mange går et skritt videre. De sier at de setter religiøse lover over sekulære.

Dette er logisk for islam skiller ikke på religion og samfunn.

Det er her Universitetet i Oslo, Solveig Wikstrøm, Storting og styringsverk, skolen og kirken får problemer: Hvis man anerkjenner islam på linje med alle andre religioner vil Norge over tid bli islamisert, fordi islam ikke opererer med de inndelinger av verden i «domener» som vi i Vesten gjør. Denne inndelingen er selve definisjonen på moderniteten, som kunstkritiker Paul Grøtvedt så glimrende har formulert det. Folk flest er uvitende om at verden styres på denne måten. De merker det ikke så lenge det går av seg selv. Men med islam går det ikke av seg selv. Da blir moderniteten utfordret.

Mange norske i posisjon krymper seg når de iverksetter tiltak som dette. Almanakkforlaget forsvarer seg, Wikstrøm skyver SSB og statistikk foran seg.

Men det handler om noe mer.

La oss se på historikken bak navnedagene. Den er katolsk. Ouarda Jannaouni gir en sober og interessant fremstilling i Utrop.no:

Opprinnelig er navnedagene er en tradisjon fra middelalderen. Katolske helgener fikk oppkalt dager etter seg. Under reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet mistet derimot helgendagene sin religiøse status i protestantiske land.

Den første navnedagskalenderen i Norge ble utviklet av navneforskere ved UiO på slutten av 80-tallet. I våre nordiske naboland er tradisjonen med navnedager mye eldre. I Sverige har det vært feiret navnedag siden 1600-tallet. Navnedagene ble innført i Norge fordi det var et ønske i befolkningen om å få navnedager slik som i Sverige. Navnedagene inneholder de vanligste navnene i Norge, i tillegg til noen som står der av historiske grunner.

Og noen som «står der av historiske grunner». Det kalles tradisjon. I dag er tradisjon avløst av politisk korrekthet:

I forbindelse med arbeidet med nye navnedager var det også et ønske om kjønnbalanse, derfor er det valgt ut fem guttenavn og fem jentenavn.

Kjønn trumfer tradisjon i dagens Norge.

Kjønn og multikultur går hånd i hånd. Multikultur vil si islam. At alle de ti navnene er muslimske sier noe om hvem det er som forandrer Norge.

6. januar – Aisha, 725 bærere. Navnedag med Aslaug og Åslaug.

16. januar – Hassan, 1206 bærere. Navnedag med Hilmar og Hjalmar.
2. februar – Omar, 1252 bærere. Navedag sammen med Jostein og Jomar.
18. februar – Fatima, 1268 bærere. Navnedag sammen med Frode og Frøydis.
7. mars – Ali, 3258 bærere. Navnedag sammen med Are og Arild.
16. april – Mohammad, 4119 bærere. Navnedag sammen med Magnus og Mons. Alternative former: Mohamed (3055 bærere), Mohammed (2478 bærere), Muhammad (1601 bærere).
16. mai – Samira, 498 bærere. Navnedag sammen med Sara og Siren.
21. juni – Ahmed, 2486 bærere. Navnedag sammen med Agnar og Annar. Alternativ form: Ahmad (1114 bærere).
10. juli – Amina, 1127 bærere. Navnedag sammen Anita og Anja.
8. august – Yasmin, 555 bærere. Navnedag sammen med Evy og Yvonne.

Slik mange norske navn en gang var runnet av Bibelen er disse muslimske navnene runnet av Koranen. Men norske foreldre er ikke klar over dette hamskiftet. De trodde de kunne gi barna moderne navn, at tidene skifter. Nå kommer plutselig en ny religion inn døren og tar mye plass. De vet ikke helt hva de skal gjøre for myndighetene forklarer dem ikke hva som skjer. De sier heller at det er godt og at vi må flytte oss for å gi plass.

At norsk tradisjon dermed forsvinner, er et faktum som gjør dem forlegne hvis det stilles opp mot islam. Men stort sett sørger de for at det ikke skjer. De holder det fra hverandre, slik at de kan synge mangfoldets pris.

Det er når man stiller navneendringene opp mot hva myndighetene gjør på andre områder at saken for dybde og relieff.

Som da alle skolene på Voss ga beskjed om at de fra nå av vil boikotte alle skolegudstjenester før jul. Da var en rektor på en ungdomsskole med utpreget Østlandsdialekt som på radio kunne fortelle at elevene skulle få besøke en kirke, men da i forbindelse med museumsbesøk eller lignende.

De kan jo kombinere det. Kirkene er snart blitt museer.

Igjen en dobbelthet, men nå til tradisjonens dvs. måten kristendommen er innvevd i norsk kultur og historie på – ulempe. Man vipper kristendommen og tradisjonen ut med et pennestrøk, en teknikalitet. Og rektoren sier det suverent, for hun vet at NRKs reporter ikke kommer til å utfordre henne. Tvert imot.

Offisielt later man som om Norge endelig er blitt en sekulær, moderne stat, at berikelsen endelig finner sted. Vi bør derfor være muslimene og andre takknemlige som gir oss anledning til å bli mangfoldige.

Man ignorerer, benekter og fortier at Norge ved å innlemme islam på like vilkår importerer en kultur som vil forvandle Norge til det ugjenkjennelige. Både individ og frihet vil få trange kår.

«Man» vet at kristendommen er et bolverk mot islam, fordi menneskesynet og gudsbildet er et helt annet. Derfor må kristendommen ut.

Det har lenge vært en klar antikristelig tendens i det offisielle Norge. Mediene triumferer over synkende medlemstall.

Kristendommen har vært dyttet så langt bort at politikerne med god samvittighet kan vedta lover som er det rene hykleri: Det heter i Grunnloven at Norge bygger på den kristne og humanistiske kulturarv. Det er ord uten innhold. I praksis lukes kristendommen ut, selv av den norske kirke.

Historiker Steinar Imsen ble sitert på radio i dag morges. I Danmark deltar staten i feiringen av 500-årsjubileet for reformasjonen. I Norge har staten dvs regjeringen overlatt oppgaven til kirken. Imsen synes det var skammelig.

Det har han helt rett i. Men det er hva Norge er blitt: Et avkristnet land på god vei til å bli islamisert. Det er bare et spørsmål om tid. Føringene er lagt.

Man har sørget for å luke ut det som kunne vært et bolverk: Tradisjonen.

Den var katolsk og historisk. Så hva har skjedd på 500 år når Norge kan innlemme ti muslimske navn og late som om det er business as usual?

Det offisielle Norge våger ikke en gang stille spørsmålet. Men det kan vi andre gjøre.

Man kan i det minste nekte å bøye seg for galskapen. Man kan f.eks gi barna gode, rotekte norske navn som det klinger av.

Bak denne striden ligger selvsagt spørsmålet: Hva er en nordmann?

Dette er en full strid om, og noen har gitt seg en definisjonsmakt som utdefinerer den gamle måten som antikvert og utdatert. Eller også som moralsk illegitim.

Det var dette valget i USA handlet om og kampen mellom de to måter å definere nasjonen på, pågår fortsatt. De unasjonale vil gjerne definere det nasjonale!

Det ble for drøyt for amerikanerne.

 

Det skjærer i norske hjerter å høre at ti muslimske navn er innlemmet i navnedagene. Det er hele konteksten det skjer i: Benektelsen av den norske tradisjonen, den skjulte kristendomsfiendtlige innstillingen, og fremhevelsen av det muslimske, samtidig som man fortier at islam islamiserer sine omgivelser, per definisjon.

Det blir for mye hykleri og løgn.

Count me out.

 

 

http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/31063

http://www.vg.no/nyheter/kultur-og-trend/10-nye-navn-faar-navnedag/a/23844448/#xtor=CS6-6-[23844448%2010_nye_navn_faar_navnedag]

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629