Kommentar

Undertegnede deltok idag, tirsdag, på høringen i Justiskomiteen om dommere skal kunne bære religiøse og politiske symboler i retten, i praksis hijab. Høringen tok en uventet dreining.

Tilhengerne av hijab gjorde den til et spørsmål om kristendom og kristne symboler i norske statssymboler: Hvis det er lov, så må også andres religiøse symboler være lov.

Denne lavpannede argumentasjonen var det ingen ringere enn medlem av presidentskapet, Akthar Chaudry (SV), som åpnet med.

Han ville vite hva undertegnede mente om at det var andakt i radioen og at kongen var forpliktet til å være medlem av statskirken.

Spørsmålene forekom å være totalt mal apropos, og på tilmålte ti minutter ikke verdt å diskutere.

Men da representantene for Pak Jurister og leder av Kontaktutvalget for innvandrere, Anita Rathore, fikk ordet, var det samme argumentasjon de fremførte: Norsk rettssystem er gjennomsyret av kristne symboler og kristendom. Så hvorfor skal ikke vi få bruke hijab?

Det ble vist til at det er et kors i statssymbolet i rettslokalet, og at det er kors i ryggen på stolen dommerne sitter på. For nordmenn som er vokst opp i en kristen kultur er denne religiøse symbolikken «usynlig», ble det hevdet. For å skape balanse må også muslimene få slippe til.

Også andre argumenter ble fremført, om retten til mangfold, at det ville være urettferdig om de flinke muslimske jentene ikke skulle kunne bli dommere og dermed bli utestengt osv.

Velkjente argumenter. Men kritikken av at Norge er et kristent land, var oppsiktsvekkende og kan gi grunnlag for flere refleksjoner.

Det ene er at muslimene som tok ordet, inkludert Chaudry, synes å tro på det flerkulturelle evangelium som sier at det er fritt frem. At Norge skal være et Kardemomme by der alle kan gjøre hva de vil. De har adaptert bruk av diskriminering og krenkelse som våpen, og rir på den antikristelige linjen som venstresiden og kulturradikalere har kjørt på i mange år. De synes ikke å ha merket at det er andre strømmer, og hvis de gjør det, stempler de dem som grums.

De merker ikke at de er ved å kjøre på grunn på et grunnfjell i norsk kultur og historie.

De synes også fullstendig uvitende om hvordan kristendommen har preget norsk historie. At den er noe de fleste har distansert seg fra, bortsett fra i rituelle sammenhenger, men at det er ut fra en følelse av å ha kommet «lenger». Men tråden er der, bortsett fra hos en bestemt høylytt elite. Den finnes som historisk bevissthet. Det betyr også at den kan reaktiveres.

Chaudry og Rathore vil ha oss til å tro at det er et fremskritt å erstatte et rettsystem som bygger på skillet mellom stat og religion med å innføre en religion som ikke kjenner noe skille mellom religion og politikk!

Chaudry, med lang fartstid i Norge og en fremskutt posisjon, synes uvitende om at kristendommen steg ned fra sin samfunnskontrollerende rolle og overlot den til den sekulære makten. Når man ikke en gang vil innrømme disse innlysende, elementære sannheter, men terper på symboler som et kors i stolryggen eller flagget for den del, demonstrerer man arroganse, likegyldighet og etnosentrisme. Man signaliserer til den norske flertallsbefolkningen at man ikke bryr seg om deres historie, man tar ikke hensyn til den.

Norsk toleranse har en kristen forankring. Den er resultat av en frigjøringens dialektikk.

Den antikristelige tendensen er et varsel om hva vi kan vente oss hvis muslimer får en fot i døren og kan etablere et islamistisk brohode i rettssystemet. Den nedlatende måten man snakker om norsk historie og tradisjon på, er et varsel.

Det er sterkt beklagelig at muslimene har frembrakt representanter som er som stereotyper. Selv deres hardeste motstandere kunne ikke laget noen verre typetegning. Flerkulturalistene hevder at kritikere skjærer alle over en kam og generaliserer. Men når muslimske talsmenn slipper til, generaliserer og forenkler de ad absurdum. De karikerer og generaliserer både seg selv og nordmenn.

Man må holde igjen for ikke å gi etter for samme instinkt. Denne dynamikken er fremtredende. Man må beskytte muslimene mot sine egne representanter.

Hva bør ansvarlige borgere gjøre?

De tonene som ble sunget i dag er resultat av Thomas Hylland-Eriksens, venstresidens og Human-Etisk Forbunds antikristelige linje. Noen kaller det kulturmarxisme. En innbitt fiendtlighet overfor alt som har med kristen kultur å gjøre.

De muslimske representantenes arroganse overfor norsk historie og tradisjon sier noe om hva vi har i vente. Det opplagte svaret må være å forsvare historien mot dekonstruksjon og «sletting».

Dette er også et forsvar for sekulariteten. Alle som kjenner europeisk og vestlig historie, vet at det er en sammenheng. Uten kristendommen – og Athen og Rom – ingen renessanse, ingen reformasjon, ingen opplysningstid. Dette avfødte moderniteten. Den består av en indre spenning mellom et metafysisk tomrom (der Gud en gang var) og en individuell eksistensialisme. Historien er ikke a la carte. Man kan ikke velge etter kafeteria-prinsippet. History made us.

De fleste nordmenn vil ha dette i blodet. Det vil være motsetninger og en dynamikk som klinger med, uansett om det skorter på kunnskap. Alle samfunn som omfavner moderniteten, har elementer av dette. Derfor gjelder ikke dette bare europeere eller amerikanere. Det er snakk om universelle verdier. I moderniseringen av India og Kina finnes det samme samspill mellom gammel kultur og en moderne tid, der individet får større plass og gis friheter.

Men islamismen er noe annet. Det er en totalitarisme på linje med nazisme og kommunisme. Den er antitetisk til et moderne samfunn.

Det var sjokkerende å høre kristendomsfiendtligheten fremført så åpent og klart i Stortingets egne lokaler.

Hannah Arendt sa at da nazistene begynte å kategorisere folk som jøder, hadde ikke jødene noe valg: De måtte vedstå seg og bekjenne sin identitet som jøder.

Det samme må dagens norske borgere. Dagens flerkulturelle utopi er et dødelig angrep på norsk kultur og historie, inklusive kristendommen.

Man kan ikke avstå marken man er født og lever på, som er gitt fra generasjon til generasjon. Det vil være et svik mot det som har gjort oss til det vi er.

gå til underskriftskampanjen for en nøytral dommerstand:

opprop.info