Hind Ahmas wears a niqab despite a nationwide ban on the Islamic face veil outside the courts where she arrived with the intention to pay a fine after she was arrested last May for wearing the niqab in public, in Meaux, east of Paris, on September 22, 2011. Photo courtesy of REUTERS/Charles Platiau
*Editors: This photo may only be republished with RNS-FRANCE-NIQAB, originally transmitted on Oct. 20, 2015.

Italienere av det sindige slaget, som det jo er mange av, liker gjerne å advare ubeherskede mennesker mot det å «passare dalla ragione al torto», altså å gå over fra å ha retten på sin side til ikke lenger å ha det, som følge av en overreaksjon på en urett. En norditaliensk statsadvokat har nylig gitt en perfekt illustrasjon av fenomenet.

I den lille kommunen San Vito al Tagliamento (15.000 innb.), en innlandsbygd mellom Venezia og grensen mot Slovenia i Italias nordøstlige hjørne, har de noen sjarmerende greier som kalles for «ungdommens kommunestyre» – et tiltak iverksatt for å gi fremtidens velgere opplæring i hva politikk handler om.

Et av medlemmene i denne uoffisielle forsamlingen er sønnen til en albansk kvinne som i flere år har vært bosatt i Italia. For en tid tilbake møtte den muslimske kvinnen opp for å overvære et av møtene – med ansiktet tildekket av en niqab, hvor det kun er øynene som synes gjennom en smal sprekk. San Vitos borgermester Antonio Di Bisceglie fant seg ikke i å ha en maskert person tilstede, og påla det lokale politiet å ledsage henne ut for identifikasjon, kun for å vende tilbake til møtet etterpå. Borgermesteren besluttet da å heve møtet for å unngå ytterligere sirkus.

ANNONSE

Det mest bemerkelsesverdige med saken er at den har fått et rettslig etterspill. Statsadvokat Federico Facchin i Pordenone, som er provinsen og rettsdistriktet hvor San Vito ligger, utstedte et såkalt strafferettslig dekret overfor kvinnen – en ordning som er å sammenligne med politiets adgang til å bøtelegge, men hvor det er påtalemyndigheten som står for reaksjonen, som kan ankes inn for en domstol hvis den angjeldende personen ikke vedtar straffen. Statsadvokat Facchins reaksjon var imidlertid over alle støvleskaft: 4 måneders fengsel og 600 euro i bot. Innesperringen ble siden omgjort av dommer Alberto Rossi ved domstolen i Pordenone til en bot på hele 30.000 euro.

Det rettslige grunnlaget for reaksjonen er overtredelse av paragraf 5 i lov av 22. mai 1975 som forbyr offentlig tildekning av hodet som gjør det vanskelig å identifisere personen. Loven åpner naturligvis for unntak som karneval, fektekonkurranser og bruk av hjelm på motorsykkel. Vedtatt som den ble under blyårene, er det lett å tenke seg at den ble innført for å forhindre at sympatisører av røde eller sorte terrorister demonstrerte offentlig med finlandshetter eller lignende plagg. Påtalemyndighet og domstol har altså funnet en måte å tolke en i hovedsak sovende paragraf med sikte på å avskrekke bruk av heldekkende islamske slør.

Kvinnen har naturligvis gått til rettslig kamp mot sanksjonen, og det ligger i kortene at hun har gode sjanser til å lykkes med å vinne den, for kvinnen var blitt identifisert, og det er tvilsomt om et uoffisielt møte som ungdommens kommunestyre er å anse som en del av offentligheten – en slik teknikalitet er uansett fin advokatmat. Det er neppe noen dristig spådom at påtalemyndigheten taper saken. Sjansen ville ha vært mye større hvis kvinnen var blitt ilagt en passende stor bot for å ha beveget seg gatelangs i niqab.

Saken inviterer til noen refleksjoner. Hvordan kunne statsadvokaten opptre så himmelropende dumt? Det er vanskelig å unngå en smule tentativ sosiologisk analyse.

De fleste turister kjenner denne nordøstlige delen av Italia som kalles Triveneto, i hovedsak på grunn av byer som Venezia, Verona og Trieste, samt enkelte skisteder i Alpene. Men mesteparten av området, bestående av regionene Veneto, Friuli-Venezia Giulia og deler av Trentino-Alto Adige, utgjøres av småsteder av det forholdsvis innadvendte slaget. Et paradoks med Triveneto er at området er økonomisk blomstrende, og at mange som arbeider ikke har høyere utdannelse (i Napoli finner man derimot mange velutdannede som ikke har jobb). De videregående skolene har gjerne tett kontakt med arbeidslivet, og det er vanlig å gå rett i jobb fra gymnaset. Det er også blant områdene i Italia med høyest alkoholforbruk. På en måte minner det litt som Tyskland: Folk er en smule mutte og de jobber hardt, de liker å ta seg noen øl når de er ferdige, og nåde den som rokker ved sedvanene og den sosiale stabiliteten.

Enter militant islam. Det må jo gå gæernt. Man må spørre seg om statsadokvat Facchin hadde gått og gjæret på en irritasjon i lang tid, for siden å utstede sitt vanvittige dekret etter den femte ølen. Denne bryskheten i reaksjonen bringer tankene tilbake på lokalbefolkningen i Gorino, lenger sør i Triveneto, hvor en buss med asylsøkende kvinner ble stanset på vei til stedet, hvor prefekten hadde rekvirert rom i et pensjonat som midlertidig asylmottak.

Det avtegner seg i det hele tatt en polert og en upolert motstand mot militant islam. Facchin blir egentlig å anse som et eksempel til skrekk og advarsel. Det er utmerket å bekjempe tildekningen av kvinner, men ikke på denne måten. Mange vil likevel sympatisere med den hardtslående statsadvokaten. Man vil anføre at de upolerte i det minste har handlekraft. Lærdommen for de polerte er at de enten bør komme litt mer på banen, eller forbli tause vitner til at de upolerte gjør jobben de selv ikke vil gjøre, på en mindre pen måte. Det risikerer å bli flaut.

 

Messaggero Veneto – La Repubblica – Daily Mail

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629