Nytt

Tyskland er i øyeblikket blant de europeiske landene hvor «revolusjonen i Europa» skjer aller hurtigst. Menneskestrømmen har konsekvenser for offentlig sikkerhet og kvinners bevegelsesfrihet, og den avstedkommer en uforsonlig sosial splittelse i befolkningen.

Disse forholdene tar såpass mye oppmerksomhet at man for en stakket stund glemmer at den demografiske omveltningen også bidrar til avskaffelsen av det som har vært et velordnet og godt regulert arbeidsliv.

Den drastiske økningen i antall flyktninger til Tyskland fører til mer svart arbeid, skriver Die Welt.

«Rundt 400.000 asylsøkere vil anspores til å ta svarte strøjobber,» sier økonomen Friedrich Schneider, som ekspert på skyggeøkonomi ved Universitetet i Linz, til Welt am Sonntag. Det ville tilsvare omtrent halvparten av alle flyktningene som enten har en pågående asylsak – ca. 365.000 mennesker – eller som ennå ikke er blitt registrert.

Svart arbeid er ikke bare økonomisk attraktivt for disse nykommerne, de får også «fylt dagen med innhold,» sier Schneider. Verdien av dette kan samlet sett tilsvare et beløp på høyst på 1,9 milliarder euro.

En slik utvikling fører uunngåelig til forsterkede kriminelle strukturer. Mafiaer står sterkere i land med mye svart arbeid. De kriminelle syndikatene som oppstod i Italia sprer sine fangarmer utover kontinentet, som Roberto Saviano har fortalt om. Flere andre også.

Er ingen på vakt?

Det foregår naturligvis svart arbeid uavhengig av tilstrømningen av asylsøkere. Noen gir tariffene skylden:

Siden innføringen av minstelønn i januar 2015 har det svarte arbeidet økt uavhengig av dette. Minstelønnen på 8,50 euro pr. time har fått skyggeøkonomien til å vokse med 1,5 milliarder euro, anslår Institutt for anvendt økonomisk forskning (IAW) i Tübingen. Med flyktningene øker det svarte arbeidet enda mer, forventer økonomen Schneider.

Konsekvensene risikerer å bli store:

Den samlede veksten i den svarte økonomien truer 10-15 prosent av jobbene i lavtlønnssektoren.

Denne delen av arbeidsmarkedet, som hovedsakelig består av ufaglærte på jakt etter jobb, kommer også under press på andre måter på grunn av bølgen av flyktninger: Den tyske arbeidsmarkedsetaten rapporterte tidlig i januar at en stor overvekt av de nyankomne heller vil ha ufaglært arbeid enn å begynne på en utdannelse idet arbeidstillatelsen foreligger – hvilken øker konkurransen om slike jobber.

Man skulle tro at en økt minstelønn og en økt tilstedeværelse av personer som er troende til å jobbe svart, burde ledsages av en strategi med sikte på å unngå at den legale økonomien undergraves. Langt i fra. For statlige myndigheter er det business as usual:

Det er tollvesenet, underlagt Finansdepartementet, som er ansvarlig for kontrollen av svart arbeid. I følge offisiell informasjon ser etaten foreløpig ingen grunn til å gjøre noe annet i bekjempelsen av svart arbeid blant flyktninger enn regelmessige kontroller på byggeplasser og i fabrikker.

Både tyske politikere, byråkrater og borgere går i søvne mot et samfunn de virkelig ikke vil ha. Tyskland avskaffer seg selv, skrev Thilo Sarrazin. Det er få tegn til at han har urett.

Også i vårt eget land er det mange som ønsker kappløpet mot bunnen velkommen. Også hos NAV – intet mindre.

Men denne rebusen har ingen løsning. Hvis vi skal fortsette å ta imot «flyktninger», blir det bare et valg om på hvilke måter Norge og andre europeiske land skal omgjøres til det ugjenkjennelige. Etterkommernes dom over verdenshistoriens mest nærsynte generasjoner blir hard.

 

Die Welt