gustavedore_rodhette-wiki

Å lytte til NRKs morgensending om valget i USA er som å lytte til en monoton dur. Det er samme dur i de andre mediene. Hvor skal folk få stilt sin nysgjerrighet?

To nyhetsledere fra TV2 og NRK kunne fortelle om en enorm interesse for valget. Videoer som blir sett 100.000 ganger, like mange som er oppe kl 0300 på natten. Hva er det et uttrykk for? At folk oppfatter at noe skjer i Europa og USA. Får de noen forklaring på det i norske medier? Nei, de gjør ikke det. De får et eventyr om en slem mann mot de snille. Hva er denne mannens program? – Kun ham selv, ifølge NRKs tidligere USA-korrespondent Bjørn Hansen. Han sa han var addicted til valgkampen. Hva får han ut av den? Er det kampen mellom det gode og det onde?

Det er blitt den offisielle versjonen. Hillary står for «alle», hun vil bygge broer. Det spiller ingen rolle hva empirien sier. Trump er divisive. Hillary er samlende.

I morgensendingen viste det seg at tidligere E-tjenestesjef Kjell Grandhagen, nå konsulent for DnB, sa det ikke kunne være noen tvil om at russerne forsøker å påvirke valget slik at Trump vinner. Han var helt enig med «min gode venn» James Clapper. Det er første gang «our adversary» forsøker å styre et valg. Hillarys ord er Grandhagens ord. Er NRKs. For: Kan det tenkes at vi må være forberedt på påvirkning i Norge neste høst? Det kunne man ikke se bort i fra, selv om Grandhagen trodde Norge befant seg langt ned på listen.

ANNONSE

Programlederen siterte leder av AfD i Tyskland, Frauke Petry, som har sagt at det er et skjebnefellesskap mellom arbeiderklassen og middelklassen i Tyskland og USA. Petry hadde med andre ord sans for Trump. Og hva betyr så det? Grandhagen lot seg ikke be to ganger. Han ramset opp alle Putin kurtiserer i Europa, med Marine Le Pen i første rekke.

Kartet ble tydelig: Fra Trump til Putin tilbake til de høyreradikale i Europa.

Her gjaldt det å mobilisere. Det man mangler på innhold og program tar man igjen på et fiendebilde: En stor sammensvergelse.

Hvem er disse som lar seg forføre av høyresiden og Putin? De er hvite menn, ifølge Bjørn Hansen. De hvites dominans i USA går mot slutten og dette sammen med omstillinger i økonomien er deres måte å protestere på. De er tapere.

Mediene har gitt seg selv noen kort som de spiller ut. De som hevder at de ikke vil skjære alle over en kam, kan ikke få gjort det grundig nok når det gjelder hvite menn uten høyere utdannelse.

Tarjei Skirbekk var på tråden fra USA, der han har fulgt valget slik han gjorde det i 2008 og 2013. Han har også skrevet bok om «hvordan vinne valg». Han beskrev møtet med Hillary, Obamas og Bruce Springsteen. Det var nesten som stemningen på Obamas valgmøter.

Hva med Trump? Jo, Trump kunne mobilisere 8.000 mennesker på et jorde i Virginia på ett døgns varsel. Det var vanlige mennesker, sa Skirbekk, som følte at de styrende ikke lenger bryr seg om dem. Men han sa det var et spørsmål om følelser, mer enn fornuft. Hillary sto for fornuften, dette var følelser.

Et klart tegn på at man ser på seg selv som elite hevet over folket. Dette er den gamle klasseforakten i nye klær.

Samtidig er det et tegn på svakhet at man ikke tør å ta hva disse 8.000 på et jorde i Virginia inn over seg. Trump har reist USA på kryss og tvers i ett år. Over alt møtes han av begeistrede menneskemasser. Hillary er ikke i nærheten, hverken i antall eller glød. Hun må lokke med Jay Z og Beyonce. Når konserten er over går folk.

Mediene har gjort seg stokk døve for hva disse menneskene mener. Uansett utfall av valget, de er mange og møtene har gitt dem opplevelsen av hvor mange de er. Den følelsen kommer ikke til å forlate dem.

Og de kommer ikke til å ta en utstrakt hånd fra Hillary, for de vet hva den betyr: La oss slå en strek over fortiden. Mine synder.

Chris Wallace, programleder for den tredje debatten, ansatt i Fox News, sa i går, der han satt midt i sofaen omgitt av vakre kvinner, at det var på tide å slå en strek over e-postskandalen. Hvor lenge skal man holde på med dette? Amerikanerne har andre ting å bekymre seg for.

Når en profilert programleder kan få seg til å si slike ting, forstår man hvor stor overmakten er. Stort klarere kan man ikke signalisere at man vil sikre seg i tilfelle Hillary vinner.

E-postskandalen handler ikke om en dum feil. Den handler om et systematisk forsøk på å holde Hillarys virksomhet utenfor offentlighetens innsyn. Den er hun underlagt hvis hun følger reglene. Det er det de er til for.

Hillary ville kunne sjonglere mellom å være utenriksminister og leder av Clinton-systemet, vs Stiftelsen, Global Initiative og what have you. Alle de ulike hattene krevde stor fleksibilitet.

Den som har fulgt avsløringene vet at systemet kom ut av kontroll. Hillarys system la offentlige dokumenter åpen for hacking og innsyn fra kreti og pleti.

Dette grove brudde på statens sikkerhet rammer også Obama, som visste om at Hillary brøt reglene.

Når tidligere E-sjef Grandhagen anklager Moskva for hacking og innblanding bør han huske på at det var Hillary som la administrasjonen åpen for hacking. Det er en av de alvorlige sidene ved skandalen. Andre tjenestemenn dømmes til ett års fengsel for å ha tatt bilder inne i en atomubåt, som er 40 år gammel, selv om bildene aldri ble publisert noe sted. Hillary kan la titusener av eposter med til dokumenter flyte rundt, uten konsekvenser.

Når Grandhagen på toppen av det hele dømmer FBI-sjef James Comey for å ha blandet seg utilbørlig inn i valget, viser han at han ikke følger med på intrigene rundt Hillary og Justisdepartementet. Han ser bare solsiden der noen forsøker å ødelegge for de gode.

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629