soldater-ved-triumfbuen-paris

Kort tid etter terrorangrepet i Nice på Frankrikes nasjonaldag 14. juli, kunngjorde president François Hollande at han hadde til hensikt å forbedre sikkerheten i landet ved «så fort som mulig» å opprette en nasjonalgarde med utgangspunkt i den eksisterende reservestyrken. Han oppfordret patrioter til å melde seg til tjeneste så snart den ville komme på plass.

En slik institusjon har ikke Frankrike hatt siden 1800-tallet, men tidene er da heller ikke normale: Kort tid etter terrorangrepene i Paris den 13. november 2015 erklærte Hollande at landet er i krig.

Den 12. oktober ble så opprettelsen av nasjonalgarden formelt vedtatt av den Frankrikes regjering, med det siktemål å beskytte landet mot terrorismen.

Men den hittil er blitt ansett som en underordnet etat, er håpet at reservestyrkene til hæren, politiet og gendarmeriet kan utvikle seg til noe større under det nye navnet «nasjonalgarden».

Relasjonenen mellom regjeringens departementer og de eksisterende etatene blir som før, men nasjonalgarden får sitt eget sekretariat innenfor reservestyrken som rapporterer til en general, med ansvar for rekruttering og opplæring. Budsjett for 2017 er på 311 millioner euro, et beløp som sikkerhetsanalytikeren Elie Tenenbaum overfor Le Monde sier «forhåpentligvis» er nok til å møte behovet.

ANNONSE

Ambisjonen er å øke antallet reservister fra 63.000 til 72.000 i 2017 og 85.000 i 2018. Når det målet er nådd, regner man med å kunne mobilisere 9250 reservister til tjeneste for landets sikkerhet hver dag. På den måten vil man avlaste politifolk og soldater hvis kapasitet har nådd bristepunktet, men også imøtekomme «engasjementet i Frankrike for å tjene nasjonen». Det er altså ikke bare et sikkerhetstiltak, men også nasjonsbygging. Kanskje det ikke var så lurt å avvikle verneplikten i 1997.

Regjeringen ønsker å rekruttere unge mennesker, gjerne rundt 25 år, som kan kombinere reservetjenesten med arbeid eller studier. Studenter som forplikter seg til 37 dagers tjeneste pr. år i fem år, vil motta 100 euro i måneden. Skattefordeler vil bli gitt til bedrifter som låner ut sine ansatte ti dager pr. år.

Det er lett å få assosiasjoner til Israel, som lenge har tydd til reservister, også med vanlige jobber, for å hanskes med en terrortrussel som ikke lenger er begrenset til deres nabolag. Om den franske patriotismen er på nivå med Israels, skal være usagt, men helt borte er den neppe: I følge det regjeringskilder forteller til Le Monde, har fire ganger flere enn normalt ytret ønske om å verve seg til de væpnede styrker etter november 2015.

marion-le-pen
Kort etter nedslaktingen av presten Jacques Hamel i Saint-Étienne-du-Rouvray den 26. juli, kunngjorde Front Nationals Marion Le Pen at hun hadde til hensikt å verve seg som reservist (foto: Wikimedia Commons).

Frankrike blir neppe det eneste landet i Europa som vil oppleve en økende militarisering. I et harmonisk samfunn kunne det ha vært unngått, men når det ikke er noen vei tilbake, er militariseringen bedre enn alternativene.

 

Le Monde – Deutsche WelleAssociated Press – The AtlanticNTB/Dagens NæringslivLe MondeLe Point

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629