Kommentar

Var det Donald Trump sa virkelig så ille som mediene og hans liberale motstandere vil ha det til? Er det troverdig at hans ord er nærmest uten sidestykke og bør diskvalifisere ham fra å være president? Eller er det snakk om en dobbeltmoral hos mennesker som ikke er i stand til å se seg selv?

Det første som slår en etter at det første sjokket har lagt seg er at mediene er for ivrige etter å felle Trump. De har funnet et 11 år gammelt opptak. Det ble gjort inne i en buss, hvor Trump ikke var klar over at hans ord ble tatt opp. Samtalepartneren var den langt yngre Billy Bush, nevø av president George W. Bush. Trump ville imponere og skryter av sin appetitt på og fremgangsmåte overfor vakre kvinner. Det ble mannfolksprat.

Men i det nye antiseptiske politisk korrekte Amerika er dette enten ukjent eller totalt uakseptabelt.

Velkommen til fagre nye verden.

Dette er den samme verden som kommersialiserer sex i alle former og gjør sadisme og masochisme til masseunderholdning.

Berlingske hadde igår en blikkfanger-tittel: «Jeg elsker lyden af en mand der onanerer» . Audio-opptak av sex er blitt en hit og «stort» på nett. Berlingske forteller ikke bare om fenomenet, men gir omfattende «forbrukerveiledning» med henvisning til en drøss nettsteder og info om deres spesialiteter. Avisen gjør intet forsøk på å problematisere at porno brer seg og gjør noe ved vårt forhold til seksualitet. Ikke minst berører det kvinner. Porno er en arena hvor kvinner taper. Men det har feminister og liberale enda ikke fått seg til å innrømme.

I stedet har de fått gjennomslag for språklig renhet. Det er snart ikke det ord eller uttrykk som ikke kan stemples som sexistisk. Da Hillary ble stemplet som «shrill», ble det øyeblikkelig stemplet som sexistisk. Hillary og hennes valgkamp bruker -ismene for alt det er verdt. De har jo eierett til dem!

Denne nye påtatte renhet og bluferdighet virker falsk og hyklersk og rent ut motbydelig. Det kommer fra en politiker som har latt ektemannen få «holde på».

Hvis det skal «måles» må man være fair. Selvfølgelig er Colin Powells e-post fra 2104 om Clinton-ekteparet relevant:

In an exchange with Democratic donor Jeffrey Leeds in 2014, Powell’s striking distaste for the Clintons is revealed:

I would rather not have to vote for her, although she is a friend I respect. A 70-year person with a long track record, unbridled ambition, greedynot [sic] transformational, with a husband still d**king bimbos at home.

Bill er «still at it». Hvis Powell vet, hvor mange andre vet? Og sier ikke noe? Det er den beskyttende hånden mediene holder over Clinton som har svekket hennes troverdighet, det og at Hillary aldri får seg til å si unnskyld. Powell sier hun er å full av hybris at hun «screws up everything». Han mistet en invitasjon til et universitet fordi Hillary hadde blødd dem med sitt honorarkrav.

Hun tjente 22 millioner dollar på foredrag for selskapene på Wall Street.

Hvis man skal snakke hvem som er «bad».

Med Trump er det WYSIWYG: What you see is what you get. Han har sagt så mange outragous things siden han innledet primærvalgkampen at publikum er blitt herdet. De er vant til litt av hvert fra den kanten. Det betyr ikke at de synes det er ok. Men   at de ser på andre sider ved Trump. Han hadde aldri kommet dit han er i dag hvis det ikke var fordi han har andre kvaliteter.

Når politikere står frem og snakker som om dette er uhørt, som om de er personlig krenket, får man lyst til å si: Come on.

Så fintfølende er de ikke.

Trump var en kjendis, det var blandingen av bussinessman og reality show-stjerne som gjorde ham stor.

At kjendiser benytter seg av sin status er ikke nytt. Robert de Niro er blant dem som i dag sier Trump er uverdig til å bli president. For noen år siden ville Frankrike ha ham utlevert fordi han var mistenkt for å inngå i en luksusprostitusjonsring. De Niro nektet å dra til Paris for avhør og sa han aldri behøvde betale for sex. Den som vil kan finne tonnevis med lignende eksempler om mennesker i showbiz og politikk.

Når BBCs Washington-journalist sier uttalelsene er «predatory» og «violent», gjør han seg dum, eller han spiller hysterisk.

Kanskje det ligger et hykleri i sinnet til politisk korrekte som på den ene siden har promotert hedonisme og porno og på den andre et renhetsspråk som gjør at den som sier de stygge ordene blir brent.

Det er selvfølgelig Trumps politiske standpunk som gjør at dette mannfolkpratet blir en stor sak. Trump begår seg på område etter område: Det begynte med mexicanere. Mediene forsyner oss med stadig nye eksempler. Reuters spør: Har han gått for langt denne gang?

De ønsker åpenbart at svaret skal være ja.