image

Byantikvaren har nå godkjent kunstneren Bjarne Melgaards planer om å bygge «et hus til å dø i». Husprosjektet har vært søkt om tidligere, men ble avvist. Etter å ha omarbeidet og forenklet prosjektet, er byantikvaren nå mer positiv og har gitt tiltaket dispensasjon, men fortsatt er det langt frem til grønt lys. Saken skal gjennom Plan- og bygningsetaten, deretter til politisk behandling i rådhuset.

Tomten der dødshuset skal bygges er selvfølgelig ikke tilfeldig valgt, den ligger på Ekely, Edvard Munchs gamle eiendom. Siden Melgaard har vist sine bilder sammen med salige Edvard, i mesterens eget museum, er det klart at han må få bygget sitt eget mausoleum på det sted Munch selv bodde, levde og døde. Nå skal visst ikke Melgaard bo og jobbe der permanent, men han bør jo passe på at han er tilstede når døden stikker innom.

Den oppskrytte og selvsentrerte Melgaard ville vel helst ha bygget i Slottsparken, tett innpå landets kongelige overhode, slik at han kunne fremstå som et kunstnerisk symbol på samme opphøyede nivå. Munch-eiendommen er nok bare en nødløsning, skjønt det arkitektoniske dødshuset i regi av Snøhetta ville neppe ha passet inn, hverken i Slottsparken eller på Ekely. Arkitekturen er så aparte at bygget vil bli malplassert hvor som helst. Det er mulig By- antikvaren ikke vet hva som står i Plan- og bygningslovens § 29-2, men her gis det klare holdepunkter når slike uvanlige prosjekter skal vurderes.

ANNONSE

For dette er det mest forskrudde arkitekturtiltak jeg har sett. Bygningskroppen har ingen boligtypiske kjennetegn, og formen minner mer om en lekekonstruksjon fra unger i en barnehage. Det er noe ubehjelpelig ved hele formgivningen, en klossete blanding av Olabil og flyvende tallerken. Denne arkitektoniske visjonen må uten tvil ha kommet fra Bjarne Melgaard, som i sin kunstneriske praksis ikke akkurat har demonstrert visuell fantasi og kreativ mentalitet.

At Snøhetta har bistått kunstneren i dette arkitektoniske monsterbygget, er ikke til å undre seg over. Arkitektfirmaet har signert mange byggeprosjekter som er uvanlige og ikke alltid like estetisk vellykket, men å alliere seg med kunstneren Melgaards dødstenkning og bisarre drømmer, tyder på dårlig faglig dømmekraft. Snøhetta synes kanskje det er dødskult å pare seg med den stormannsgale og destruktive billedkunstneren, men prosjektet så langt er et stykke antiarkitektur som de burde ha styrt unna.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629