Utstillingen «Den borgerlige byrde» i Galleri Brandstrup på Tjuvholmen omtales som noe unikt og nyskapende i norsk kunstliv. Det dreier seg nemlig om et samarbeide mellom Sverre Bjertnes og Bjarne Melgaard, to høyst forskjellige samtidskunstnere som har gjort samarbeidet til et så tett fellesprosjekt at hvert enkelt bilde er blitt malt av dem begge. Sluttproduktet, selve kunstverket, har derfor ikke bare en, men to opphavsmenn.

Nå er det ikke noe nytt i kunsthistorien at to kunstnere har samarbeidet for å male et bestemt verk. De fleste kjenner nok «Brudeferden i Hardanger», som ble malt av Tidemand og Gude. I dette bildet utfylte de to kunstnerne hverandre på en perfekt måte, den ene var en rutinert landskapsskildrer, den andre en rutinert figurmaler. Resultatet ble et enhetlig verk, faktisk det mest nasjonalromantiske maleri i norsk kunsthistorie. Det som her er imponerende og beundringsverdig er med hvilken profesjonalitet kunstnerne har klart å samordne sine individuelle forskjeller til et enhetlig mesterverk.

Den type profesjonell samordning er totalt fraværende i billedproduksjonen til Bjertnes og Melgaard. Begge har sin særegne måte å male på. Bjertnes er en sart og pertentlig kolorist, mens Melgaard pøser i vei med grove penselstrøk og grumsete fargebruk. Her er det intet formmessig slektskap eller noen tematiske berøringspunkter. Gjennomgående dominerer Melgaards groteske figurasjon, favoritten er deformerte hoder og andre kroppsdeler med særlig vekt på overdimensjonerte peniser.

Sverre Bjertnes er ganske puslete i så henseende. Han prøver å male inn noen anemiske figurer her og der, men de drukner jo i Melgaards rabiate rasering av alt som heter stil og formmessig styring. Dette er ikke noe samarbeide på kunstnerisk nivå, alt handler om Melgaards råkjøring på billedflaten, mens Bjertnes maler seg inn som en skremt hønemor. Av den grunn blir heller ikke bildene særlig malerisk enhetlige og tematisk målrettet Utrykket spriker i så mange retninger at det er umulig å si hva motivene handler om.

Når Edvard Munch bruker tittelen «Skrik» så ser vi med en gang hva det handler om, selv om vi ikke umiddelbart forstår meningen. Noen ganger kan titler gi oss holdepunkter og føringer, men ikke alltid. Når Bjertnes og Melgaard viser et maleri de kaller «Den borgerlige byrde», så synes tittelen å gi en klar pekepinn om noe interessant. En kjempestor penis dominerer motivet mens et par puslete menneskefigurer er plassert nederst i bildet.

Tenkte jeg det ikke, Melgaards peilepinne til den borgerlige byrde sitter i underlivet, den styrer tydeligvis også alt annet hans maleri blir peilet inn på. Så rørende opptatt som Melgaard er av tissefanten sin, eller tissefanter generelt, er det vanskelig å se at bildet handler om noen borgerlig byrde. Det virker mer som om byrden sitter mellom hans egne bein. For i bildet er det ikke tegn til noe borgerskap, en kjempepenis er vel heller ikke et typisk borgerlig kjennetegn, ei heller en byrde. Det er vel mer i kunstnerkretser at noen til stadighet løper rundt og vifter med skreppeskruen i det offentlige rom.

Det kan ikke ha vært lett for Sverre Bjertnes å skulle matche en så sexfiksert kunstnerkollega. Resultatet går da heller ikke i hans favør. Bjertnes’ malertalent blir nærmet knust under Melgaards grumsete og grisete uttrykksmåte. Tematisk er de heller ikke på bølgelengde. Bildene har ingen motivisk ide eller er målrettet mot noe felles bestemt. Alt flyter i et sammensurium av formale påhitt og figurale fordreininger, der Bjarne Melgaards psykologiske oppheng spiller hovedrollen.

Dette er ikke et kunstnerisk samarbeide mellom to likeverdige parter, men et sololøp av en selvsentrert penisdyrker. Jeg ser at Klassekampens kunstkritiker nærmest knebøyer for dette maleriske samarbeidet mellom Bjertnes og Melgaard. Han er overstadig begeistret for resultatet, som ifølge ham demonstrerer en helt ny kunstneridentitet. På grunn av den felles innsatsen har de skapt et kunstnerisk uttrykk som er noe mer enn hva de enkeltvis har prestert. Det er jo en banal observasjon fra kritikerens side, men innebærer ingen ny identitet. Det forutsetter at fusjonen er samordnet mot et felles mål og en felles mening. Nettopp det er en åpenbar mangel i alle bildene på denne mønstringen.

Galleri Brandstrup:

Den borgerlige byrde
Sverre Bjertnes og Bjarne Melgaard, malerier, skulpturer, installasjoner
Varer fra 12/1 til 4/2, 2018

Andre anmeldelser:

Som om ordentlige Bjertnæs har klart å temme villbassen Melgaard

Sverre Bjertnes og Bjarne Melgaard: Når to kunstnere kolliderer

Dobbelt så bra

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!