Documents lesere er intelligente og forstår umiddelbart at f.eks. den franske innenriksminister Bernard Cazeneuves syn på religion har betydning for hans syn på islam og fenomenet radikalisering. Om man anerkjenner at det er en sammenheng mellom mainstream-islam og terror, eller om man benekter det, har store konsekvenser.

Vi vet at våre ledere med Obama, Cameron og Solberg i spissen benekter en slik sammenheng. Vi som mener noe annet og mener å kunne dokumentere det, solid, står derfor på en helt annen side enn våre ledere.

Hvilken side står disse lederne på? De står på samme side som slektningene til Nice-terroristen som sier at han ikke var religiøs, så det kunne umulig ha noe med islam å gjøre.

ANNONSE

De har personlige grunner til å benekte at det handlet om religion. Muslimer griper halmstrået. Imamer og andre benekter at det hadde noe med deres tro å gjøre. Når våre egne ledere sier det samme, oppløser sporene seg. Det blir bare psykiatri tilbake, eller asosial atferd, og hvis man mener at asosiale trekk er samfunnets skyld, er vi tilbake ved “oss”: Det vår egen skyld.

En annen omstendighet er at de fleste sekulariserte mennesker stritter i mot å erkjenne at religion overhodet kan ha en så stor betydning. De oppfører seg som de står overfor en UFO, de må finne en rasjonell forklaring.

Når disse signalene er så sterke fra toppen av samfunnet, og det legges press nedover i systemet, om at man ikke skal ta noe oppgjør med islam, men behandle den som en hvilken som helst annen, oppstår dysfunksjonalitet, dvs vår forvaltning skaper ekstra problemer for seg selv, og dette vil over tid skape ufordøyde problemer, fordi de ansatte vil ikke få lov å løse dem på en rasjonell måte. Slik oppstår fordøyelsesproblemer i det offentlige, skole, helse, offentlig service, svømmehaller, arbeidsplasser osv, og over tid vil forstoppelse oppstå og vi vil ha fått den samme dysfunksjonalitet som samfunnene disse menneskene kommer fra.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629