rtr46bry

Britisk politikk preges daglig av drakampen mellom Remain og Vote Leave. Inn eller ut? Hva vil de bestemme seg for?

Idag er det 40 dager til EU-avstemningen i Storbritannia. Alle husholdningene har mottat en folder som heter «Why the Government believes that voting to remain in the European Union is the best decision for the UK». Den er sponset av regjeringen selvsagt. Det er bare de som har budsjett til en slik kampanje. Og EU står klar med åpen lommebok til alle som kan påvirke britene til å bli.

Det er tilsynelatende fritt fram for å delta i Storbritannias EU-kamp. Obama har sagt at britene bør forbli i EU (til den forventede reaksjonen: «Oh, just piss off Obama»). Verdensbanken, IMF og Bank of England advarer alle mot en global økonomisk krise, skulle man stemme «ut». Ingenting appellerer mer til den britiske «up yours»-innstillingen. Hvis det er såå viktig at de er med, så burde EU ha gjort mer for å lytte til britiske velgere. Det er få briter som kommer til å stemme for å bli i EU for å «redde verden».

Men regjeringen gjør sitt ytterste for å påvirke de stemmeberettigede. Folderen vi har fått er nøktern i design og språk. Den har allikevel inkludert hvor ille det vil bli hvis man skulle stemme nei. Arbeidsledighet, matpriser, flyreiser, mobil-roaming og, merkelig nok, en opplysning om at EU gir britene anledning til gratis eller billig helsetjenester i andre europeiske land. Det siste der har vi aldri hørt politikere snakke om før, her hvor statlige helsetjenester på NHS anses som en hellig ku.

ANNONSE

EU

Men er det nok? Og ble folderen sendt ut for tidlig? Er den nok motvekt til de hysteriske påstandene som er kommet, med David Cameron i spissen for leverandør av mørke skyer som truer landets fremtid?

For få dager siden mente Cameron at det var risiko for krig hvis Storbritannia meldte seg ut. Krig?! Var det ikke bare et par måneder siden han selv mente at Storbritannia måtte ut av EU hvis den avtalen han skulle forhandle frem ikke ble god nok?

Tenkte han ikke over krigsfaren før? Var ikke det uansvarlig av ham? Og hva med nå? Vi har ikke sett noen som helst forberedelser på en mulig krig. Ikke hamstring av vannflasker engang. Vi kunne i det minste fått utdelt noen atombørster av forsvaret. Sånne til å børste vekk radioaktivt nedfall fra klærne, sånn at strålingssyken setter inn litt senere, og man er stridsdyktig i noen timer ekstra. Når jeg tenker over det så burde det ha fulgt med en sånn børste med folderen. Bare for å minne oss på hvor alvorlig situasjonen er og hva som kan skje hvis man stemmer «Leave».

Folket vil gjerne ha en TV-debatt. Men det vil ikke Cameron. Særlig ikke med Boris Johnson. En debatt med Boris ville blitt en statsministerkamp samtidig. Det tar han ikke sjansen på for Boris er god på debatt. Og Cameron vet nok innerst inne at Boris har rett.

Men trykket ble stort og Cameron ga seg til slutt, ikke når det gjeldt Boris riktignok, men en debatt med Nigel Farage. Tja, debatt og debatt. Det blir vel egentlig ikke noen debatt som sådan heller. Hver av dem får 30 minutter til rådighet hvor de også skal svare på spørsmål (fra et «nøytralt» publikum som vanlig). Det skal skje 7. juni. Leave-gjengen biter negler – Farage er en løs kanon og her gjelder det å få de som sitter på gjerdet ned på sin side.

Men mye kan skje innen 7. juni. Kanskje ONS (britisk SSB) oppdager enda flere millioner innvandrere fra EU-land som de ikke har registrert? Det ble litt baluba med de 1,5 millionene som de oppdaget for noen dager siden. Folk liker jo ikke sånt. Et par hundre kanskje, det kan se se gjennom fingrene med. Til og med et par tusen. Men ikke millioner. Et sted går grensen.

Avisrapporter fra Østerrike som har oppdaget at nesten tusen mindreårige asylsøkere ikke var så mindreårige allikevel, men både hadde skjegg og grått hår, passer dårlig med britenes sans for «fair play».

De yngste velgerne er langt mer pro-EU enn de eldste, men de yngste velgerne er også de vanskeligste å mobilisere. Særlig for et alternativ som er «å fortsette som før». Det tar ungdom for gitt uansett.

Som vi husker fra forrige britiske parlamentsvalg, så tok alle meningsmålingene feil. Folk stemte konservativt, men de ønsket ikke å oppgi det. Denne gangen er det de konservative som er de progressive. De er de som vil ut av EU som vil ha forandring. De ser at fremtiden i EU også er usikker.

Har Remain «peaked too early»? Hvor mye mer kan de ha i jakkeermet hvis riset bak ryggen er en ny krig i Europa?

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629