Det andre problemet gjaldt religionens rolle. På 1980-tallet var jeg på krigsstien mot kristendommen. Den truet meg som homofil, som ateist og som det kritisk tenkende mennesket jeg i ungdommen trodde jeg var.

Tanken var at etter hvert som muslimer (og buddhister, hinduer m.v.) kom sigende inn i landet, ville neste generasjon gifte seg med mer eller mindre kristne nordmenn. Deretter måtte det helt logisk oppstå mange familier med et fornuftig og avslappet forhold til religion, helst som agnostikere eller ateister.

Målet var altså raseblanding og religionsblanding. Den gangen trodde jeg at begge deler var nødt til å bli realitet, bare det fikk gå noen tiår.(…)

Jeg har ikke gitt opp, men foreløpig ser det ikke så bra ut.

For meg personlig har visjonen, for å bruke et fint ord, fra det tidlige åttitallet fortsatt vekt. Jeg har ikke gitt den opp.

Folk blander seg for lite, Frank Rossavik i Aftenposten

Mest lest

En stille invasjon