Nytt

Sentralt plasserte franske sikkerhetskilder som uttaler seg anonymt til mediene, ser svært dystert på sikkerhetssituasjonen i øyeblikket, skriver Die Welts Frankrike-korrespondent Martina Meister. Kildene kan ikke utelukke at det skjer enda mer forferdelige ting i løpet av 2016.

Internt i sikkerhetstjenestene har man en følelse av å være overbelastet, og hele tiden bare såvidt å strekke til:

«Det går ikke en uke uten at vi mottar ett eller flere tips om at et attentat er umiddelbart forestående i Frankrike.» Med disse ordene siterer dagsavisen «Libération» en «høyt plassert» politikilde. Mannen tilføyer at tilstrømningen av informasjon er så stor at han om kveldene gripes av tanker: «Puh, i dag gikk det bra enda en gang.»

Også nyhetsbyrået AFP siterer en anonym antiterrorkilde i en ansvarsfull stilling med disse ordene: «2015 var vanskelig. Jeg frykter at 2016 blir skrekkelig.»

En av spesialistene forventer at IS vil trappe opp terroraktiviteten utenfor sine kjerneområder etterhvert som de delvis taper territorium der. IS-terroristene har gjort stadig mer bestialske ting, ikke minst for demoraliserings- og propagandaformål i Midtøsten.

Etterhvert som våre egne byer begynner å minne om Bagdad, er det ingen naturlov som sier at ikke bestialiteten følger etter. Er det lov å bli overrasket hvis det skjer en kirkemassakre på europeisk jord?

Toulouse-morderen Mohammed Merah drepte tre barn ved en jødisk skole i 2012, og i Paris frykter man det samme på større skala:

Det den franske myndigheten som koordinerer antiterrorarbeidet (Uclat) mest av alt fryktet i ukene som gikk, var et skrekkscenario: et angrep på en barnehage eller en grunnskole. Indikasjoner på det har den siste tiden hopet seg opp på jihadistenes Twitter-konti.

Nesten 400 personer, hvorav omlag halvparten var barn, ble drept under en gisselaksjon av tsjetsjenske terrorister ved en skole i Beslan i Russland i 2004. Hvem kan garantere at lignende ting ikke vil skje i Vest-Europa?

beslan-ofre
Pårørende og rettsmedisinere blant ofre etter Beslan-massakren.

Det er vanskelig for sikkerhetstjenestene å vite sikkert hva som er falske alarmer. Setter IS ut rykter om at de planlegger en skolemassakre, for deretter å gjøre noe helt annet? Eller er det å oppfatte som dypt alvorlige programerklæringer, hvis adresse også er celler rundt omkring i vår verdensdel?

Det kan virke som om det er en del av IS’ strategi å skape mest mulig forvirring, og at en av metodene er å fremkalle kognitiv overbelastning. En anonym tjenestemann av høy rang sa for noen uker siden til avisen Libération at antiterrorenhetene aldri før har stått overfor et slikt «mangeartet fenomen».

«Vi klarer ikke lenger å tolke all den massive informasjonen som tilflyter oss. Og det er ikke bare vi som har det på den måten. Noen av naboene våre, belgierne for eksempel, befinner seg i samme situasjon.»

Det kan også forklare hvorfor belgierne tilsynelatende ikke la all verdens vekt på opplysninger om at et angrep mot flyplassen var i gjære. Det var kanskje ett av mange signaler som ikke var understøttet av noe mer håndfast.

I Frankrike er det noen som mener at problemet også har en politisk side, og at dette har rammet dem selv:

Etter attentatene i Paris den 13. november har belgiske politikere, etterforskere og innsatsstyrker flere ganger vært gjenstand for skarp kritikk fra fransk side. På spørsmål fra LCIs TV-seere tirsdag om hvordan en islamistisk høyborg kunne ha oppstått i Molenbeek, svarte Frankrike finansminister Michel Sapin at han ikke vil plassere «hele Belgia» i gapestokken. Hos «noen politikere» som mener det går spesielt bra med integreringen av muslimer, er det «kanskje en form for naivitet» som har spilt en rolle.

Etter Brussel skjerpes tonen:

Lørdag, en dag etter arrestasjonen av Salah Abdesalam, den eneste av attentatmennene i Paris som overlevde, gikk den tidligere dommeren og konservative parlamentsmedlemmet Alain Marsaud enda lengre i sin kritikk av Belgia: «Enten er de inkompetente eller dumme,» sa Marsaud. Analysen hans kulminerte med anklagen: «Belgiernes naivitet kostet oss 130 menneskeliv.»

Frankrikes statsminister Manuel Valls er mer selvransakende:

Ikke bare i Belgia, men i Frankrike og overalt i Europa har man lukket øynene for «salafistenes ekstremistiske tankegods,» sa Valls onsdag morgen til radiostasjonen Europa 1. Og overalt har miksen av «narkotikahandel og radikal islamisme pervertert ungdommen.» Konfrontert med ytringene til sin statsråd Sapin, sa Valls: «Det er ikke min jobb å gi belgierne leksjoner. Også i Frankrike har vi områder som er under narkohandlernes og salafistenes innflytelse.» Allerede i sommer hadde Valls lagt kortene på bordet: Spørsmålet er ikke om det vil komme et nytt angrep, men når. Denne innrømmelsen av maktesløshet har ikke mistet sin aktualitet til denne dag.

Uansett hvor nedslående disse vitnesbyrdene er, forsøker de i det minste ikke å late som om risikoen er liten og tingene under kontroll. I vårt eget land blir vi fortalt skrøner som f.eks. at terroristene ikke er i stand til å gjøre lignende operasjoner i Norge.

Somaliere med norske reisedokumenter tilhørende al-Shabaab spilte en sentral rolle under terrorangrepet mot Westgate-kjøpesenteret i Nairobi, Kenya, den 21. september 2013, hvor 67 mennesker ble drept. Personer med samme bakgrunn har også sprengt seg selv i luften andre steder i regionen.

Det vi blir forsøkt innbilt er altså at disse personene, som hadde tilstrekkelig motivasjon og økonomi til å begå terror på et annet kontinent, ikke kunne ha gjort det samme i Norge, til tross for at det ekstra som kreves, først og fremst er å anskaffe bomber og/eller skytevåpen. Hvor vanskelig er det egentlig ved behov å smugle en bombeekspert til Norge, hvor man deler ut politisk asyl til hauger av personer hvis identitet og bakgrunnshistorie ikke er fastslått med nevneverdig sikkerhet?

Signalene IS sender er at de lar den som underkaster seg, være noenlunde i fred. Norge opptrer forholdsvis underkastet i øyeblikket. Staten er raus med beskyttelsespengene, og fienden konfronteres ikke ideologisk – tvertimot, må en vel nesten si.

 

Die Welt