Sakset/Fra hofta

Det er mange som prøver å få fokuset bort fra islam etter terroraksjonene i Paris. Stavanger Aftenblads Torunn Egge Roux er muligens et av de verste eksemplene på hvor langt man er villig til å gå for å bortforklare angrepet mot Frankrike og Europa, gi inntrykk av at ansvaret hviler på oss, Og når hun peker på Europas ytre høyre som en forutsetning for islamistenes angrep, nærmer vi oss de rene konspirasjonsteorier:

Mens jeg skriver dette snakker en alvorlig president Francois Hollande for tredje gang til det franske folket. Budskapet er krystall-klart: Frankrike bøyer ikke av. Frankrike lar seg ikke skremme. Frankrike skal forsvare sin identitet; den friheten som bygger på et åpent og demokratisk samfunn.

Landesorg og unntakstilstand. Frankrike er i sjokk. Ingen er i tvil om at angrepene natt til lørdag har ett eneste formål: Å destabilisere Frankrike. Å destabilisere Europa.

Mens tidligere angrep har vært utført av soloterrorister eller løse sammenslutninger, var angrepet natt til lørdag godt planlagt og koordinert. Det skjedde til tross for at Frankrike bruker enorme ressurser på å stanse og å forebygge terror.

Angrepene på redaksjonen i Charlie Hebdoe og den jødiske butikken der 16 mennesker ble drept, styrket det folkelige samholdet og forsvaret av friheten. «Je suis Charlie», «jeg er Charlie», var det kollektive, uredde svaret til terroristene.

Men Egge Roux synes ikke å forstå at det folkelige samholdet ikke hadde en forankring i statens forståelse av hvem fienden er, folket kan ikke forsvare seg selv. Men Egge Roux er mer opptatt av at samfunnet kan bli mer splittet, ikke hvem som virkelig er ansvarlig for drapene:

Nå er det frykt og redsel som preger Paris og Frankrike. Faren er overhengende for at denne frykten skal føre til skjerpede konflikter i et samfunn der det allerede snakkes om sivilisasjonskrig mellom en stor muslimsk minoritet og alle de andre. Det er ikke bare Front National, landets høyreekstreme parti, som spiller på disse motsetningene.

Frykten, og ustabiliteten, får næring fra de mange franske ungdommene, antakelig flere hundre, som har latt seg verve av IS i Syria.

For Egge Roux er opptatt av at det er de «gode» kreftene som er løsningen, det vil si de som ikke vil konfrontere muslimsk aggresjon, og peker på at Europas høyreside står i veien for dem og derfor legger til rette for angrepene fra IS, at vi faktisk er i krig mot dem, synes å være totalt irrelevant:

Der er gode krefter som fryktløst og målbevisst arbeider med å forebygge rekruttingen til en voksende gruppe ekstreme islamister. Men en annen gruppe er mer høylydt og har foreløpig lykkes godt med sitt forsett som synes å være å mobilisere frykt, og i økende grad regelrett hat, for deler av egen befolkning.

Det minner om dagens leder i Aftenpostens som hevder at terroren er et angrep på ideen om det åpne, liberale og multikulturelle Europa, der motstandere av disse ideene blir indirekte medansvarlige for det som skjedde:

Oppslutningen om ytre høyre er ikke bare en seier for disse kreftene. Det er det nødvendige utgangspunktet for anslagene IS nå retter mot Europa. Målet er ikke å slå tilbake de anti-islamske kreftene, men å ramme oss ved å gi inntrykk av at våre verdier er i spill. Ved å fortelle oss at ytre høyre har rett og at den friheten vi forsvarer ikke er bærekraftig.

Frankrike er ikke en øy i Europa. Frankrike er hjertet i et Europa som har bidratt til å opprettholde og eskalere de mange konfliktene som nå også destabiliserer våre egne samfunn.

Diskusjonen i franske medier om Europas forhold til Saudi Arabia, det søkkrike landet som nærer salafistene og jihadistene ved sitt bryst, vil tilta i styrke. Det er mer enn et paradoks at det er Vesten som holder dette regimet med våpen.

Og selvfølgelig må Egge Roux ha med Palestina. Et  angrep fra IS på uskyldige mennesker i Paris har selvfølgelig noe med Israel å gjøre. Det er kommentering på autopilot, for Egge Roux ser ikke at IS’ angrep på Europa ikke trenger en rasjonell årsak vi kan forstå. For IS fortsetter bare en snart 1500 år kamp mot de vantro. Det er årsaken de behøver:

Om det kan komme noe godt ut av massakren på uskyldige i Paris, vil det være om Europa, USA og Russland nå beveger seg noen lange skritt i samme retning, slik mange franske stemmer nå krever. Det er ikke bare krigen i Syria som må bli slutt. Terrortrusselen vil true også Europa så lenge konflktene i Palestina, Irak, Jemen og framfor alt Libya ikke får løsninger som sikrer også menneskene der frihet.

Dette er et av debattens store paradokser. Våre liberale vil så gjerne at Vesten involverer seg for å få slutt på all verdens konflikter, for å sikre mennesker frihet, men nekter å se at vi da er nødt til å skape noen fiender.

Det er ingen vei utenom. Europa kan demontere Schengen, slik mange i Frankrike tar til orde for nå, og gjeninnføre nasjonale grensekontroller. Foreløpig er grensekontroll en midlertidig forordning i Frankrike, som det er også for et Sverige med behov for å kontrollere strømmen av mennesker på flukt fra krigssoner som ikke bare destabiliserer nærområdene. Anslagene mot Frankrike er en alvorlig bekreftelse på at krigen i Syria og de mange konfliktene i rykker nærmere Europa.

Terroristene vet at det ikke er mulig å ramme oss på konvensjonelt vis. De vet også at de kan lykkes om mistenksomheten og redselen får feste grepet om oss.

Jeg beklager Torunn Egge Roux, terroristene vet at det er mulig å ramme oss på konvensjonelt vis. De har nettopp gjort det, og for en organisasjon som IS, hvis mål faktisk er å herske, gjør Europas åpne grenser og naivitet Europa til en motstander det er mulig å få i kne. Det synes ikke som om våre journalister, som gjerne vil at vi skal involvere oss i Midtøsten, forstår at krigen har kommet hit. Det er ikke mistenksomhet eller redsel som eventuelt vil få IS til å lykkes, det er deres vilje til å bruke makt og vår manglende evne til å forsvare oss.

Les også

- Vi har latt som ingenting -
Vi blir hva vi tror på -
Fascismetyranniet? -
Collateral damage -
Rasjonalitetens nederlag -
Reaksjonene -

Mest lest

Les også