Nytt

Man skal aldri si aldri. Anders Giæver overrasker positivt i VG. Giæver ser angrepet på Charlie Hebdo i et historisk perspektiv, begynnende med den iranske revolusjonen, og har fattet noe grunnleggende i konflikten mellom politisk islam og Vesten:

Og det kanskje mest geniale i hele strategien som Khomeini, bevisst eller tilfeldig, la grunnlag for, er dette: Den bruker vår frihet mot oss. De demokratiske rettighetene, den informasjonsflyten og bevegelsesfriheten som vi har lært å ta for gitt, og som antimodernistene i Taliban, al-Qaida og IS ønsker å fjerne, er de samme som beskytter dem i deres krig mot demokratiet.

De kan skjule seg, kommunisere, agitere og aksjonere i ly av de rettighetene et åpent, demokratisk samfunn gir. De utfordrer hele vår tro på demokratiet ved å misbruke dets svakheter, dets mangel på kontroll over sine innbyggere, til å skade oss der det smerter mest.

Inspire_0

Alle de andre totalitære bevegelsene har gjort det samme: bolsjeviker, fascister og nazister. De utnyttet alle de borgerlige samfunns friheter til å undergrave friheten.

Men hva så, hva utleder Giæver av det? Hva må svaret bli? Se der stanser det. Giæver kommer ikke dit. Men han får skrevet noen fine ord om verdien av satire i et demokrati:

«Det er en ære å bli karikert», sier vestlige politikere med sammenbitte tenner. Det kan høres lett tvungent ut, men det er en sannhet som går dypere en man først tenker over. Å tilhøre et samfunn hvor man kan gjøre narr av sine ledere, er en ære og et privilegium. Å være leder, overhode eller symbol for et folk som ikke frykter deg og som ikke er redd for å gjøre narr av deg, er et enormt tillitsvotum.

Fint sagt. Noe helt vesentlig ved demokratiet.

Etterfulgt av dagens understatement.

De som bare lar seg krenke av sånt og som ikke er villige til å slåss for å forsvare dette privilegiet, er ikke demokratiets venner.

Av dette kunne man spunnet mye, for det er ganske mange som lar seg krenke, og norske aviser har fyrt opp under deres rett til å bli krenket. Kanskje det nå kommer en klarere beskjed om at det må de finne seg i, hvis de skal bo her? Eller skal «vi» fortsette å betale prisen?

Tankerekken burde vært fullført.

Men den viktigste erkjennelsen var om frihetens fiender som benytter friheten. Giæver må fortelle oss hvordan vi løser det. Historisk gikk det dårlig. Demokratiene klarte ikke mobilisere før fienden hadde utløst en verdenskrig.

 

http://www.vg.no/nyheter/meninger/frankrike/vi-er-alle-charlie/a/23369726/