Gjesteskribent

Ærede israelske president, ærede president i Knesset, ærede statsminister, ærede representanter, myndigheter og inviterte,

Det er en stor ære for meg, og det er en stor ære for Italia, å kunne tale i denne respektable forsamling, selve symbolet på de demokratiske verdiene deres land er bygget på. Dette parlamentet representerer en av nittenhundretallets aller største begivenheter. Dette parlamentet var i 1948 vitne til at mennesker fra alle verdenshjørner med en rekke forskjellige språk, etter Holocausts redsler endelig opprettet en fri og demokratisk, jødisk stat. Dere representerer idealer som er universelle, dere er det fremste eksemplet på frihet og demokrati i Midtøsten, et eksempel som har dype røtter i Bibelen og i den sionistiske ideen.

Som både pave Johannes Paul II og rabbiner Elio Toaff har sagt, er det jødiske folket for oss en «storebror». Grunnlaget for vårt vennskap, for vårt brorskap, er et sivilisasjons- og skjebnefellesskap, en felles kjærlighet til forståelsen mellom folkene på jorden og deres fredelige sameksistens.

Dessverre må jeg minne om at Italia i 1938 skitnet seg selv til med de infame raselovene, som stred mot århundrer med kosmopolittisk sivilisasjon og respekt for mennesket og dets verdighet. Men det italienske folket fant styrke til å gjenopprette verdigheten gjennom kampen mot nazi-fascismen, og man var vitne til stort mot fra mange sivile helter, blant disse Giorgio Perlasca, som brakte svært mange jøder i sikkerhet. Og under det nylige møtet mellom pave Benedikt XVI og det jødiske samfunnet i Roma, minnet sistnevntes formann om innsatsen til de katolske nonnene i Santa Marta-klosteret i Firenze, hvor flere titalls jøder ble tatt imot og reddet fra nazistenes forfølgelser.

I dag er Israels sikkerhet innenfor sine grenser og dets rett til å eksistere som en jødisk stat, for oss et etisk valg og et moralsk imperativ, mot enhver tilbakevenden av antisemittismen og revisjonismen, og mot Vestens hukommelsestap. Vårt vennskap med Israel er likefrem, åpenhjertig og gjensidig. Det er ikke bare vakre ord, det er ikke bare diplomati; det kommer fra hjertet, det sitter dypt i vår sjel. De bilaterale forholdene mellom Italia og Israel er utmerkede. I enhver sak er det oppriktigheten som gjelder, samt en søken etter fullstendig, nyttig og produktiv overenskomst. Vårt samarbeid er en av min regjerings meritter, og det er til stolthet og tilfredshet i den italienske opinionen.

Jeg er i denne høytidelige stund glad for å minne om at Italia reagerte med en storslagen «Israel Day» i solidaritet og hengivenhet da menneskebombene spredde død i Haifa, i Tel Aviv og i Jerusalem, på deres busser, på deres møtesteder, under deres brylluper, under deres religiøse seremonier. Italia er stolt av de mange solidaritetshandlingene overfor deres land, som f.eks. vår regjerings beslutning om ikke å delta ved Durban II-konferansen i Genève, hvor man ville vedta sanksjoner mot Israel med uakseptable beskyldninger om vold og rasisme. Eller vår stemme mot Goldstone-rapporten, som hadde til hensikt å kriminalisere Israel for reaksjonen på rakettene Hamas sendte fra Gaza.

Vi kjemper sammen med dere mot enhver mulig tilbakevenden av antisemittismen i Europa og resten av verden, og sammen med dere sørger vi for å gjøre fredsinnsatsen og kampen for Israels eksistens og sikkerhet til en og samme sak. Spredningen av demokratiet til alle klodens folkeslag, i den grad det er mulig, og forsvaret av friheten som et ubetvingelig behov hos alle mennesker, er et imperativ som forener oss og som kommer fra vår tro, fra vår jødisk-kristne kultur, fra vår felles oppfatning av mennesket og historien.

Vi er forent gjennom forsvaret av det frie demokratiet mot fanatismen, mot fordommene, mot overtroen, mot voldsbruken som misbruker Guds navn. Det som motiverer oss til denne kampen, er overbevisningen om at alle menn og kvinner i verden, uansett hva slags tro, hudfarge eller etnisk opphav de har, ønsker frihet. Israel, deres stat, er virkelig symbolet på denne muligheten til å bli fri og til å opprettholde et levende demokrati også utenfor Vestens grenser, og det er nettopp derfor denne statens nærvær er så uutholdelig for fanatikere i hele verden. Derfor ser frihetselskende mennesker over hele verden på deres land som et positivt, smertefullt og stolt symbol på en storslagen historie som taler om kjærlighet, om frihet, om rettferdighet, om kamp mot det onde. Og vi frihetselskende verden over takker dere for at dere finnes.

Kjære venner, etter den 11. september har vi forstått den definitive og globale naturen til utfordringen mot vår måte å leve på og mot vår måte å praktisere friheten på, vår likestilling, vårt vern av livet, friheten og sikkerheten. Ti år tidligere hadde Tel Aviv blitt rammet av Saddam Husseins Scud-raketter, og etter år 2000 var det den andre intifadaens terrorbølge som satte deres folks motstandskraft på en hard prøve.

Vi italienere var fra første stund klar over at utfordringen fra terrorismen ikke bare var rettet mot USA og Israel, men mot alle demokratiske land i Vesten, og også mot de moderate arabiske landene. Siden da har vi gjort vårt, fra Irak til Afghanistan og fra Bosnia til Libanon, for å bekjempe terrorismen og legge til rette for freden. Med våre soldater og våre fredsbevarende operasjoner, har vi bidratt til å gjøre verden sikrere og mer rettferdig, og for det har vi betalt en høy pris i form av menneskeliv.

Italia stiller seg heller ikke likegyldig overfor truslene mot Israel og dets folks sikkerhet. Til forskjell fra det som skjedde før og under den annen verdenskrig, kan ikke antisemittismens råskap lenger få hente næring fra den medskyldige likegyldigheten hos andre regjeringer.

I en situasjon hvor det er risiko for nye katastrofer, må hele det internasjonale samfunnet bestemme seg for å tale klart ut, utvetydig og enstemmig, om at det ikke er akseptabelt med atomvåpen i hendene på en stat hvis ledere åpent har erklært sitt ønske om å tilintetgjøre Israel, foruten å benekte Holocaust og den jødiske statens legitimitet. På dette punktet kan det ikke aksepteres noen ettergivenhet. Det må oppnås en bredest mulig enighet internasjonalt for å forhindre og kullkaste det iranske regimets farlige planer.

Strategien som må følges er multilaterale kontroller av den militære utviklingen i det iranske kjernefysiske programmet, resolutthet i forhandlinger og effektive sanksjoner. Vi må forlange krystallklare garantier fra regjeringen i Teheran, følge fremgangen i forhandlingene kontinuerlig, og med besluttsomhet få Iran til å forplikte seg til å la Det internasjonale atomenergibyrået foreta sine inspeksjoner. Selvsagt må man ikke avvise noe som helst velvillig signal fra iransk side, men det må sies åpent ut at dialogens anstrengelser ikke kan hånes av forhaling eller av lureriets logikk

Kjære representanter, myndigheter og venner, hva angår Midtøsten-spørsmålet vet dere godt at våre anstrengelser alltid har vært rettet mot en tostatsløsning, en jødisk, Israel, og en palestinsk stat, som lever side om side i fred og sikkerhet.

I dag virker det som om denne løsningen – to stater, to folk – også deles av EU, USA og de viktigste partnerne i den arabiske verden, foruten dere og det palestinske lederskapet. Og jeg må gi statsminister Netanyahu anerkjennelse for det motet han har vist ved å etterstrebe denne løsningen og forklare den for sitt folk.

I 1994 foreslo jeg som italiensk regjeringssjef en «Marshall-plan» for økonomisk utvikling av de palestinske områdene. Og i dag er mitt land stadig mer involvert i det humanitære arbeidet blant palestinere, foruten samarbeidet hva angår sanitærforhold, kultur, infrastruktur og turisme, og jeg er fortsatt overbevist om at en fungerende økonomi er svært viktig for å kunne gi håp om en fremtid for det palestinske folket, som har lidd meget, og som ønsker varig fred. Tanken om fred gjennom velstand er et verdifullt redskap for eliminasjon av de psykologiske og ideologiske forutsetningene for volden. Jeg er dog oppmerksom på de tallrike vanskelighetene på veien mot den freden som hele verden ønsker.

Men vi håper på et vendepunkt som for alltid vil sette voldskulturen til side, et vendepunkt som får det palestinske folket til å se fremtiden tillitsfullt i møte, foruten å betrakte forholdet til den jødiske staten som en mulighet til egen utvikling, og ikke et hinder som må ryddes av veien.

Jeg henvender meg i dag til president Abbas med en inntrengende appell om å vende tilbake til forhandlingsbordet, for slik å få i stand en historisk avtale om fred og økonomisk utvikling for sitt land og sitt folk, og dermed kunne opprette den palestinske staten som det internasjonale samfunnet venter på. Jeg henvender meg også til min kjære venn, statsminister Netanyahu, for å be ham om å bekrefte sine forslag og sine tilbud for å få dialogen i gang igjen, idet han tar hensyn til ønskene og oppmuntringen fra landene som er venner av Israel, som Italia, USA og de andre europeiske partnerne. Vi har bedt, og vil fortsette å be, om at dette håpet kan innfris.

Kjære venner, jeg takker dere for den fantastiske gjestfriheten og hengivenheten dere har vist meg. Vit at vi står ved deres side i byggingen og forsvaret av verdiene som forener oss, og som gjør Israel til en forpost for den europeiske og vestlige kulturen, kulturen som er basert på menneskets verdighet og storhet, mennesket skapt i Guds bilde. Det er den kulturen og de verdiene som gjør deres land til et sant demokrati, til et fritt samfunn som er stolt av sin frihet, til en fri og demokratisk stat på linje med de europeiske demokratiene.

Denne følelsen, denne min dyptfølte overbevisning, har i mange år fått meg til å hevde at deres plass, Israels plass, er blant Europas nasjoner, som fullt medlem av Den europeiske union. Dette er min drøm, dette er mitt ønske.

Jeg takker dere igjen av hele mitt hjerte for deres gjestfrihet og deres vennskap. I det italienske folkets navn ønsker jeg dere og hele Israels folk fred, sorgløshet og velstand. Leve Israel! Leve Italia! Leve freden og friheten!