Sakset/Fra hofta

Mine damer og herrer, det er et privilegium og en stor ære for meg å tale ved denne ærverdige akademiske institusjonen, som har gitt verden så mange nobelprisvinnere. Som nederlender er jeg stolt av at deres første prisvinner fra 1906 var av nederlandsk herkomst: USAs yngste president, Theodore Roosevelt.

Jeg takker Columbia University for å ha invitert meg, og jeg takker det amerikanske grensepolitiet for at jeg fikk lov å komme inn i denne store nasjonen av demokrati, frihet og frie ytringer. Mine damer og herrer, de mest dyrebare av våre mange friheter er i dag truet over hele Europa. Ytringsfriheten er ikke lenger selvskreven. Det som vi en gang betraktet som et naturgitt element ved vår eksistens, vår medfødte rett, er nå noe vi nok en gang må kjempe for.

Jeg vil ikke kalle meg selv en fri mann. For fem år siden mistet jeg min personlige frihet. Siden da har jeg vært under døgnkontinuerlig politibeskyttelse. Dessuten har noen forsøkt å ta ytringsfriheten fra meg: En nederlandsk, islamsk organisasjon prøvde å stanse visningen av min dokumentarfilm Fitna. På grunn av Fitna krevde den mest radikale imamen i Nederland 55.000 euro i erstatning for sine krenkede følelser. Staten Jordan vil muligens fremsette krav om utlevering av meg, slik at jeg kan stilles for retten i Amman. Jeg er blitt straffeforfulgt i Frankrike.

I mitt eget land, Nederland, omgjorde ankedomstolen i Amsterdam beslutningen fattet av den nederlandske statsadvokaten om ikke å ta ut tiltale mot meg. Så i januar må jeg for retten i mitt eget land.

Men dette handler ikke om meg. Jeg er ikke den eneste europeeren som kjemper for ytringsfriheten, det er mange andre også: Den danske tegneren Kurt Westergaard laget en karikatur av Muhammed, og plutselig befant vi oss midt i den såkalte «danske karikaturstriden». Den italienske skribenten Oriana Fallaci måtte leve i frykt for utlevering til Sveits på grunn av boken Sinnet og stoltheten. En østerriksk politiker, Susanne Winter, ble dømt til betinget fengsel fordi hun talte sin hjertens mening om profeten Muhammed. Den nederlandske tegneren Gregorius Nekschot ble arrestert av ti politimenn på grunn av sine tegninger. Og den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh ble brutalt myrdet på gaten i Amsterdam av en radikal muslim.

Sist februar ble jeg invitert av to modige medlemmer av det britiske Overhuset – lord Malcom Pearson og baronesse Caroline Cox – til å vise Fitna i det britiske parlamentet. Men da jeg hadde landet på Heathrow-flyplassen ble jeg nektet å komme inn i Storbritannia, med den begrunnelse av jeg ville true samfunnsfreden og dermed den offentlige sikkerhet.

Det var selvsagt en latterlig og politisk motivert påstand fra den britiske regjeringens side. Jeg fikk lov til å vise Fitna og holde en tale i det amerikanske senatet, i New York, i Florida, i California, København, Roma og Jerusalem og neste måned i det tsjekkiske senatet. Men den britiske regjeringen nektet meg innreise fra et annet EU-land. Vel, jeg mener det var en strålende amerikansk idé å kaste ut britene i det 18. århundre.

Forrige uke ble min anke av den britiske regjeringens avvisning behandlet i London, og jeg vant. Friheten seiret til slutt! En britisk domstol avgjorde at innenriksministerens beslutning om å nekte meg innreise var uriktig, ulovlig og en krenkelse av ytringsfriheten. Heldigvis er britiske dommere adskillig klokere enn den britiske regjeringen. Så sist fredag dro jeg til London og møtte mine venner, lord Pearson og baronesse Cox, og vi ble enige om å vise Fitna i Overhuset i mars.

Men la meg fortelle dere hva som også skjedde under vår pressekonferanse. En muslimsk mobb demonstrerte utenfor og ropte: «sharia i Nederland», «islams fiende Geert Wilders fortjener dødsstraff», «til helvete med friheten» og «islam vil dominere verden». Velkommen til dagens Europa!

Dere kan selv se alt dette på YouTube. Dette er nettopp hva vi kjemper mot. Og det blir enda verre. For noen dager siden meldte den britiske dagsavisen The Daily Telegraph at en islamsk gruppe startet en kampanje nettopp i den hensikt å påtvinge sharialovene i Storbritannia, og den skal holde møte i London senere denne måneden for å gå i demonstrasjonstog til støtte for full ikrafttreden av sharialovene.

Før jeg skal snakke om islam, vil jeg først gjerne si dette: Jeg har ingenting i mot muslimer. Det finnes mange moderate muslimer. Majoriteten av muslimer i våre vestlige land er lovlydige mennesker som ønsker å leve et fredelig liv. Jeg vet det. Derfor trekker jeg en klar skillelinje mellom personene og ideologien, mellom muslimer og islam.

Det som er i ferd med å skje i Europa burde ikke komme som noen overraskelse. Realiteten er at ytringsfriheten dør der hvor islam slår rot. Det finnes ikke ett eneste muslimsk land i hele verden hvor folk er helt frie til å si det de tenker. Helt siden den såkalte profeten Muhammed gav sine menn ordre om å drepe poeten Asma bint Marwan, den tapre kvinnen som advarte sitt folk mot denne morderiske kulten, har radikale muslimer ment at de har rett til å drepe enhver som våger å kritisere Muhammeds ord eller handlinger. Ytringsfriheten er fiende av islam. Islam er en trussel mot Sokrates’, Voltaires og Galileos Europa.

Som jeg sa finnes det mange moderate muslimer. Men det finnes ikke noe moderat islam. Islams hjerte er i Koranen. Koranen er en ond bok som oppfordrer til vold og mord – Sure 4, vers 89, og sure 47, vers 4 -, terrorisme – sure 8, vers 60 – og krig – sure 8, vers 39. Koranen beskriver jøder som aper og griser – sure 2, vers 65 / sure 5, vers 60 and sure 7, vers 166. Den kaller ikke-muslimer for løgnere, vantro, fiender, ignorante, urene, ondsinnede, de verste skapninger og de feigeste dyr.

Problemet er at Koranens forordninger ikke er begrenset i tid eller rom. De gjelder derimot alle muslimer til alle tider. I tillegg til Koranen har man livet til Muhammed, som kjempet titalls kriger, som spredde islam med sverdet, solgte kvinner og barn tatt til fange som slaver, som hadde for vane å hugge hodet av jøder, og som giftet seg med den lille piken Aisha og fullbyrdet ekteskapet før hun var ti år gammel. Problemet er at for mange muslimer er Muhammed «den perfekte mann», hvis liv er et eksempel til etterfølgelse. Men fakta viser at den såkalte profeten ikke var en perfekt mann, men en morder og en pedofil. Og inspirert av ham slaktet jihadister under løfte om plass i et kjødelig paradis uskyldige mennesker i Washington, New York, Madrid, London, Amsterdam, Bali og Bombay.

Mine damer og herrer, for en tid siden ble det gjort et intervju i Frankrike med franske, muslimske studenten Mohamed Sabaoui, som sa det følgende, og jeg siterer: «Deres lover samsvarer ikke med Koranen, muslimer kan bare regjeres etter sharialoven», og «vi vil erklære byen Roubaix som en uavhengig muslimsk enklave, og pålegge alle dens borgere sharialoven, samt «vi vil bli deres trojanske hest, vi vil ta over, Allah Akbar». Sitat slutt.

Merk dere dette: Islam har alltid forsøkt å erobre Europa. Spania falt i det 8. århundre. Konstantinopel falt i det 15. Wien og Polen var truet, og nå, i det 21. århundre forsøker islam igjen. Ikke med militære styrker denne gangen, men ved hjelp av innvandring og demografi.

For første gang i verdenshistorien er det titalls millioner muslimer som lever utenfor Dar al-Islam, den islamske verden. Det er nå mer enn 50 millioner muslimer i Europa. Det forventes at en femtedel av EUs befolkning vil bli muslimsk innen 40 år.

I 1974 var det ingen som tok Algeries president Boumédienne særlig alvorlig da han sa til FNs generalforsamling: «En dag kommer millioner av mennesker til å forlate denne planetens sydlige halvkule for å komme til den nordlige. Men ikke som venner. For de vil komme for å erobre, og de vil erobre ved å sette barn til verden. Seieren vil bli vår takket være våre kvinners livmødre». Sitat slutt.

Og den libyske diktator Ghadaffi har sagt: «Det er titalls millioner muslimer på det europeiske kontinent, og tallet er økende. Dette er en klar indikasjon på at de europeiske kontinent vil bli konvertert til islam. Europa vil en dag bli et muslimsk kontinent». Sitat slutt.

Ghadaffi sier utvilsomt sannheten her; gjennom det islamske innvandringskonseptet – kalt Al Hijra – er Europa i ferd med å bli omgjort til Eurabia. I Europa tømmes kirkene, mens moskeene skyter opp som paddehatter. Muhammed er det mest populære guttenavnet i mange europeiske byer. Middelalderske fenomener som burkaer, æresdrap og omskjæring av kvinner, blir mer og mer vanlig. Det er nå 85 operative shariadomstoler i Storbritannia, det samme landet hvor islamske organisasjoner bad om en slutt på minnet om Holocaust, og en statsråd forsøker å endre Røde Kors-logoen fordi den kan fornærme muslimer. I Østerrike unngår historielærere å snakke om landets kriger mot de islamske invasjonene. I Frankrike anbefales skolelærere å unngå forfattere regnet som krenkende for muslimer, inkludert Voltaire. I Norge får man barn til å synge islamske sanger som «Allah Akbar» og «Lille muslim, ber du?» I Belgia ble en mann nesten drept etter å ha blitt banket opp av muslimer fordi han drakk under ramadan. Jødene flykter fra Frankrike i rekordstore antall, på flukt fra den verste bølgen av antisemittisme siden annen verdenskrig. Islams fremmarsj innebærer også fremveksten av sharialov i våre rettsystemer. I Europa har vi alt sammen: shariatestamenter, sharialån, shariaskoler og shariabanker, som jeg sa er det sågar 85 shariadomstoler i Storbritannia. For islam står sharialoven over alle menneskeskapte lover, våre grunnlover inkludert. Som dere vet dekker sharialovene alle aspekter ved livet, fra religion, hygiene og spiseregler, til påkledning, familieliv og sosialt liv, og fra finans og politikk til islams enhet med staten. Sharialoven anerkjenner ikke ytringsfriheten eller religionsfriheten.

I følge sharialoven er det en «dyd» å drepe apostater, mens alkoholkonsum er en forbrytelse. Innføringen av deler av sharialoven i våre samfunn, skaper et juridisk apartheidsystem. Sharialoven diskriminerer folkegrupper systematisk. Jeg har aldri forstått hvorfor venstreorienterte, liberale politikere ignorerer alt dette. Det var disse som en gang kjempet for rettighetene til kvinner, homofile, ateister og andre. Alle sammen grupper som ville være blant de første til å betale en høy pris hvis og når de islamske verdiene ble dominerende. Deres stillhet er skremmende. Nå er det jeg som kjemper deres kamp. Jeg kjemper for å beskytte disse gruppene. Jeg kjemper mot islamiseringen av våre samfunn, og dermed for beskyttelsen av rettighetene til kvinner, homofile, kristne, jøder, apostater, ateister og kafirer: ikke-muslimene. Jeg vil beskytte disse ofrene for sharialoven. Og det burde vi alle gjøre. Problemet blir ikke borte om vi ignorerer det; hvis vi ikke handler nå, vil sharialovene bli mer og mer implementert, langsomt men sikkert, og det ville bety farvel til ytringsfriheten og demokratiet i Europa. Dette er hva som står på spill, intet mindre enn vår frihet og vårt demokrati.

Og vennligst vær oppmerksomme på følgende: Islam er også ute etter USA. Under en konferanse organisert i Chicago i juli av Hizb-Ut-Tahrir, den internasjonale bevegelsen som tar sikte på å opprette en verdensomspennende islamsk stat under sharialoven, lovte den amerikanske imamen Jaleel Abdul Adil å kjempe «helt til islam seirer eller vi dør i forsøket». Da han ble spurt: «Ville du fjerne USAs grunnlov til fordel for sharia?» svarte han: «Ja, grunnloven ville bli borte.»

USA står overfor en «snikende jihad», et islamsk forsøk på å innføre sharia skritt for skritt. La meg gi dere noen eksempler på islamiseringen av USA: Muslimske taxisjåfører ved lufthavnen i Minneapolis har avvist mer enn 5000 passasjerer fordi de hadde med seg alkohol; muslimske studenter forlanger separat innkvartering ved universitetene; muslimske kvinner forlanger egne timer i helsestudioer og svømmehaller; skoler forbyr feiringen av jul og halloween – skolene er sågar i ferd med å fjerne svinekjøtt fra kantinenes menyer for ikke å fornærme muslimske studenter. Mine damer og herrer, vær klar over at dette bare er begynnelsen. Hvis tingene fortsetter som nå, vil dere få de samme problemene som vi nå hele tiden har i Europa.

Det er min oppfatning at islam er mer en ideologi enn en religion. Islam er nærmere bestemt en politisk, totalitær ideologi med globale ambisjoner, akkurat som kommunismen og fascismen, for i likhet med disse ideologiene har ikke islam til hensikt å la seg assimilere i våre samfunn, men å dominere og underkaste oss alle. I islam er det ikke plass til noe annet enn islam. Jeg tror den store Winston Churchill hadde helt rett da han i sin bok The Second World War kalte Adolf Hitlers Mein Kampf den nye troens og krigens koran.

Men, mine damer og herrer, islam er ikke det eneste problemet. Det finnes et annet problem, et problem kalt kulturrelativisme. Hele vår vestlige elite, hva enten de er politikere, journalister eller dommere, er på villspor. Deres realitetssans er borte. Disse kulturrelativistene tror at alle kulturer er like bra. De tror at den islamske kulturen er like bra som vår egen kultur, som er basert på kristendom, jødedom og humanisme. Vår kultur er knyttet til frihet, menneskerettigheter, likeverd mellom menn og kvinner, ikke vold og hat.

Til kulturrelativistene sier jeg stolt: Vår vestlige kultur er langt bedre enn den islamske kulturen, og vi burde være stolte av den og forsvare den. I motsetning til de fleste land hvor den islamske kulturen er dominerende, har vi rettsstater, demokrati, fungerende parlamenter, ytringsfrihet og konstitusjoner som beskytter oss mot regjeringen.

Det er helt klart at ikke alle ser faren. La meg sitere en fremstående amerikaner som nylig vant en nobelpris: «Gjennom historien har islam gjennom ord og handling vist muligheten for religiøs toleranse», og «islam er ikke en del av problemet ved bekjempelse av voldelig ekstremisme, det er en viktig del av løsningen med å arbeide for freden», samt «vi hyller en stor religion og dens anstrengelser for fremskritt og rettferdighet». Sitat slutt. Jeg er dypt uenig i denne vurderingen. Islam har intet til felles hverken med toleranse, fred eller rettferdighet!

President Obama lovpriste også det faktum at den første muslimske amerikaneren var blitt valgt inn i Kongressen, han avla ed med den samme koranen som en av grunnlovsfedrene – Thomas Jefferson – hadde i sitt private bibliotek. Det er interessant å minne om at Thomas Jefferson i 1801 holdt på å erklære krig mot de «barbariske» islamske statene i Nord-Afrika, for å hindre at skip ble kapret og millioner av kristne ble tatt som slaver.

Disse muslimske nasjonenes ambassadør sa til Thomas Jefferson og John Adams at muslimer finner rettferdiggjørelse for slaveriet og nedslaktingen av vantro i Koranen. La meg spørre dere, kjære venner: Kan det hende at Thomas Jefferson ikke hadde en koran fordi han beundret islam, men fordi han ønsket å forstå sine fienders skruppelløse natur?

Mine damer og herrer, jeg har tro på demokratiet, jeg har tro på det amerikanske folk og de valgene det tar, og vanligvis ville jeg i egenskap av politiker fra Nederland ikke stille meg til doms over deres president. Men disse bemerkningene fra president Obamas side berører ikke bare USA, men også Europa. Jeg er redd president Obamas bemerkninger kan være et vendepunkt i historien. Jeg frykter at alvorlige geopolitiske endringer truer, endringer som vil ha konsekvenser for vår utenrikspolitikk, vårt syn på ytringsfrihet, endringer som vil påvirke Vesten og vår måte å leve på til det verre, og ikke til det bedre.

Dette er faktisk allerede i ferd med å skje akkurat nå. Nylig gjorde USA felles sak med Egypt idet de støttet en resolusjon mot ytringsfriheten i FNs menneskerettighetsråd. Dere vet at dette rådet i seg selv er en fornærmelse av menneskerettighetene, siden de verste overtrederne av disse rettighetene, som Cuba, Saudi-Arabia og Pakistan, er medlemmer. Obama-administrasjonen og Europa støttet en resolusjon for anerkjennelse av unntak fra ytringsfriheten vedrørende alle negative religiøse stereotypier. Denne ettergivenheten overfor den ufrie araberverdenen er begynnelsen på slutten. En uthuling av ytringsfriheten og deres eget første grunnlovstillegg. Denne FN-resolusjonen er en forferdelig skam.

Som professor Jonathan Turley ved George Washington-universitetet med rette sa til avisen USA Today, og jeg siterer: «Kritikk av religion er selve målestokken på ytringsfrihet – den bokstavelig talt hellige samfunnsinstitusjonen» – sitat slutt. At de svake lederne på mitt kontinent, Europa, støttet slik en skrekkelig resolusjon, kommer ikke som noen overraskelse på meg. Men det er trist at en amerikansk administrasjon for første gang i historien har inntatt en ledende rolle mot vår rett til å tale fritt.

Mine damer og herrer, det er ett vestlig land som har vært nødt til å kjempe for sine verdier mot jihads krefter siden den første dagen i dets eksistens: Israel, kanarifuglen i kullgruven. La meg si noen ord om dette vidunderlige landet. Jeg har hatt det privilegium å bo i Israel. Men de som støtter Israel er en utrydningstruet art i Europa. Israel er et glimt av lys i et område – Midtøsten – hvor det er stappmørkt overalt ellers. Israel er et vestlig demokrati, mens Syria, Saudi-Arabia og Egypt er middelalderske diktaturer.

Den såkalte midtøstenkonflikten dreier seg ikke om land i det hele tatt. Det er en konflikt mellom ideologier; en kamp mellom islam og friheten. Det er ikke en kamp om noen områder i Gaza, Judea eller Samaria. Det dreier seg om jihad. For islam er hele Israel okkupert land. De betrakter Tel Aviv og Haifa som bosetninger også.

Jeg er sterk tilhenger av en tostatsløsning. Og da mener jeg Churchills tostatsløsning fra 1921, hvor Palestina var delt opp i en jødisk og en arabisk del. Arabisk Palestina kalles i dag Jordan, og derfor finnes det allerede en palestinsk stat. Åtti prosent av innbyggerne har sine røtter på den andre siden av Jordan-elven, derfor er det ingen tvil om at det er Jordan som er den virkelige palestinske staten.

Islam tvinger Israel til å kjempe, og Israel kjemper ikke bare for seg selv. Israel kjemper for oss alle sammen, for hele Vesten. Akkurat som de tapre amerikanske soldatene som gikk i land på Sicilia i 1943, og som stormet strendene i Normandie i 1944, kjemper unge israelske menn og kvinner for vår frihet, for vår sivilisasjon.

Mine damer og herrer, Europa burde gi Israel sin fulle støtte i landets utrettelige kamp mot dem som truer det, hva enten det er Hizbollah, Hamas eller Iran bevæpnet med atomvåpen. På grunn av sin historie har Europa utvilsomt også en moralsk forpliktelse til å unngå for enhver pris et nytt Holocaust mot det jødiske folket. Men viktigst av alt: Israel kjemper mot den jihad som er rettet mot oss alle. Derfor burde vi alle forsvare Israel. Vi er alle Israel.

Mine damer og herrer, det finnes gode nyheter også! Europa er kanskje i ferd med å våkne langsomt opp. Flere og flere mennesker er lei av kulturrelativismen og politikerne som ignorerer de negative virkningene av masseinnvandringen og Europas snikende islamisering. Under valgene i Europa i juni tapte de verste kulturrelativistene, sosialistene, nesten overalt: I Nederland, i Belgia, Tyskland, Østerrike, Frankrike, Spania, Italia og kanskje fremfor alt i Storbritannia.

Men mitt parti, det nederlandske frihetspartiet, var vinneren i de nylige valgene til Europaparlamentet. Akkurat nå ligger vi øverst på meningsmålingene. Hvis det var valg i Nederland i morgen, kunne det hende at jeg ble Nederlands neste statsminister, hva enten dere liker det eller ei.

Mine damer og herrer, tiden er i ferd med å renne ut, vi må handle. Som jeg allerede har sagt, trenger vi mindre islam og mer frihet. Vi må verne om vår viktigste rettighet, retten til ytringsfrihet. Vi må beskytte våre friheter. Det er derfor jeg foreslår de følgende tiltak for å bevare denne vår frihet:

For det første. Vi må slutte med alle former for kulturrelativisme. For dette formål trenger vi et tillegg til våre vestlige konstitusjoner som sier at vårt kulturelle fundament er den jødiske, kristne og humanistiske kulturen, og ikke islam.

For det andre. Vi må stoppe masseinnvandringen fra muslimske land. For mer islam betyr mindre frihet.

For det tredje. Jeg har en klar melding til alle muslimer i våre samfunn: Hvis du aksepterer våre lover, våre verdier og våre konstitusjoner, er du velkommen til å bli her, og vi vil hjelpe deg til å bli en del av samfunnet.

Men hvis du går over streken og begår voldskriminalitet, arbeider for sharialov eller praktiserer jihad, er du ikke velkommen lenger, og da vil vi kaste deg ut, om mulig på flekken.

For det fjerde. Vi må styrke våre lover som vedrører ytringsfriheten. I Europa trenger vi sårt noe lignende det første amerikanske grunnlovstillegget. Og vi må motarbeide FN-resolusjoner hvis formål er å svekke vår rett til ytringsfrihet i et nytt forsøk på å tekkes den islamske verden.

For det femte, sist men ikke minst. Vi må velge modige ledere. Virkelige ledere. Vi har det privilegium å leve i demokratier. La oss bruke det privilegiet til å erstatte svake ledere med helter. La oss få færre av Neville Chamberlains og flere av Winston Churchills støpning! Kort sagt, mine damer og herrer, mitt hovedbudskap i dag er at vi må begynne å kjempe i mot. Ikke i forsvar, men i angrep. Vi må kjempe i mot og vise at millioner av mennesker er møkk lei av å gi etter, å gi opp. Vi må gjøre det klart at millioner av frihetselskende mennesker sier: nok er nok.

Mine damer og herrer, jeg avslutter med å si at jeg aldri vil gi etter eller gi opp. Og vi burde aldri nedlate oss til kompromisser hva friheten angår, det viktigste vi har i våre vestlige samfunn. Vi må vinne, og jeg er sikker på at vi kommer til å vinne. Takk skal dere ha.