Kommentar

De blodige terrorangrepene i Brussel i dag viser at de islamistiske terroristene er i stand til å ramme i hjertet av våre samfunn, til tross for en beredskap som er blitt kraftig høynet etter de grusomme angrepene i Paris i fjor høst.

Foruten å hevne arrestasjonen av Salah Abdeslam, har islamistene sendt en klar melding til europeerne om at de ikke lar seg stanse av de tiltakene som er blitt iverksatt. Det er en fallitterklæring for myndighetene, hvis fremste oppgave er å ivareta borgernes sikkerhet.

Paris var så forferdelig at man forventet mottiltak som var omfattende nok til at sikkerhetsmyndighetenes nett ville bli så finmasket, at store og koordinerte operasjoner som den i dag knapt ville være mulige. Man satte sine forhåpninger til at massakren i Bataclan ville bli en game changer. Bildene fra unntakstilstanden i Brussel i månedsskiftet november/desember etterlot da også inntrykk av at kraftige mottiltak ble iverksatt.

Franskmennene har da heller ikke ligget på latsiden. Unntakstilstanden der til lands har vedvart, moskeer er blitt stengt, og her forleden fikk vi vite at 74 personer var blitt arrestert mistenkt for å ha planlagt terrorangrep i Frankrike, bare siden nyttår.

Ikke desto mindre har man uhindret kunnet begå massedrap på en av Europas viktigste flyplasser, og på undergrunnsbanen rett ved noen av Europas viktigste institusjoner. «Det er uvanlig at et nettverk som er under opprulling, slår til med nye terrorangrep,» uttaler terrorforsker Thomas Hegghammer, som er forsker ved Forsvaret forskningsinstitutt (FFI). Uvanlig, javel, men selve dette handlingsmønsteret med å bite fra seg i motgang er ikke uvanlig for IS.

Sikkerhetsmyndighetene er altså ikke på høyde med islamistenes evne til å utføre slike angrep. New York Times fikk nylig fatt i en 55 sider lang fransk politirapport som kaster et visst lys blant annet over terroristenes evne til ikke å bli oppdaget. Avisens oppsummering er ikke lystelig lesning:

In the immediate aftermath of the Paris terror attacks on Nov. 13, French investigators came face to face with the reality that they had missed earlier signs that the Islamic State was building the machinery to mount sustained terrorist strikes in Europe.

Rapporten forteller at den islamske staten har et teknisk apparat på plass i Europa som er i stand til å lage selvmordsvester, skaffe våpen og koordinere angrep. Bombene lages med ingredienser som er så vanlige at det er uråd å spore opp bombemakere, og selv om sprengstoffet er så ustabilt at det risikerer å gå av ved en feiltagelse, behandles det med så stor dyktighet at slike uhell unngås.

Hele dette apparatet drar fordel av den manglende grensekontrollen og det sviktende etterretningssamarbeidet i vår verdensdel, og det er umulig å holde oversikt over de potensielt farlige personene som beveger seg over landegrensene, både i Europa og mellom Europa og Midtøsten. En tar det derfor gitt at

additional Islamic State terrorism networks are already in Europe.

Og de kan formodentlig slå til akkurat når og hvor det passer dem.

Etter Paris-terroren fant politiet ut at terroristene også voktet seg vel for å bruke telefoner på en måte som avslørte dem, eller legge igjen elektroniske spor:

According to the police report and interviews with officials, none of the attackers’ emails or other electronic communications have been found, prompting the authorities to conclude that the group used encryption. What kind of encryption remains unknown, and is among the details that Mr. Abdeslam’s capture could help reveal.

Utenfor Bataclan fant fransk politi en mobiltelefon:

It had a Belgian SIM card that had been in use only since the day before the attack. The phone had called just one other number — belonging to an unidentified user in Belgium. Another new detail from the report showed that in the phone’s photo album police found images of the concert hall’s layout

For hver ny fase i operasjonen, tas en ny telefon i bruk. Smart, ikke sant?

Everywhere they went, the attackers left behind their throwaway phones

bilal.hadafi

Security camera footage showed Bilal Hadfi, the youngest of the assailants, as he paced outside the stadium, talking on a cellphone. The phone was activated less than an hour before he detonated his vest.

Most striking is what was not found on the phones: Not a single email or online chat from the attackers has surfaced so far.

Uten en grensekontroll verdt betegnelsen, og uten å dra nytte av elektronisk etterretning, risikerer sikkerhetsmyndighetene å stå på bar bakke.

Strømmen av «flyktninger» kompliserer det hele. Abdelhamid Abaaoud, som ledet Paris-terroren fortalte en bekjent om

how he had made it to Europe by inserting himself in the stream of migrants fleeing across the Mediterranean. He explained that he was among 90 terrorists who had made it back and who had gone to ground in the French countryside, the friend told the police.

“Abaaoud clearly presented himself as the commander of these 90 kamikazes-in-waiting, and that he had come directly to France in order to avoid the failures they had experienced in the past,” the police said the friend had told them.

Hvor er de 89 andre?

Det finner man ikke ut, så lenge det eksisterer parallelle islamske samfunn på europeisk jord som ikke har noen lojalitet til sine vertssamfunn. Ikke bare kunne den nylig arresterte Salah Abdeslam holde seg i skjul i Molenbeek i fire måneder; folk på stedet begrenset seg ikke til simpelthen å beskytte ham og ikke tyste på ham, de reagerte også med vold mot politiet under dets operasjoner i den beryktede Brussel-bydelen. De beskyttet samfunnets indre fiende, for dem en «helt», hvilket er en krigserklæring mot storsamfunnet.

Disse parallellsamfunnene fungerer altså som enklaver av den islamske staten – midt iblant oss. De er i praksis fiendtlige territorier, som europeiske sikkerhetsmyndigheter ikke har klart å infiltrere. Uten disse territoriene ville ikke angrep som de i Brussel i dag ha vært mulig.

Eksistensen av disse IS-enklavene er fullstendig uakseptabel. Og hvis vi ikke hadde hatt så hjelpeløse nek uten fnugg av analytiske evner som ledere, ville to mottiltak ha gitt seg selv: Å stanse den muslimske masseinnvandringen – hva enten den er kamuflert som flukt fra krig eller ei – for ikke å skape enda flere enklaver, og å bryte opp de allerede eksisterende sådanne.

I stedet vil vi få høre banaliteter som at «vi må stå sammen». Sammen med hvem? Med de islamske terroristenes beskyttere? Nei takk. Med en politisk klasse som opptrer som noen tosker? Glem det. Stå sammen om hva? Om ikke å gjøre noenting og lire av seg banaliteter om at islam er fredelig på bunnen eller at det dør flere mennesker i trafikken? Gå hjem og vogg.

paris.13.
De ti som direkte deltok i angrepene på Paris fredag 13.november. Kun Salah Abdeslam er i live.