Christian Skaug I kjølvannet av de mange tilfellene av seksuell antastelse i Köln på nyttårsaften, råder byens borgermester Henriette Reker kvinner til «å holde fremmede på en armlengdes avstand,» skriver Der Spiegel.
Under en pressekonferanse utdypet Reker med å anbefale varsomhet overfor personer man ikke allerede har et godt tillitsforhold til, foruten å «finne sammen i grupper og ikke adskilles fra hverandre». Hun sa altså ikke at folk skulle leve som normalt, og at myndighetene vil reagere resolutt mot denne nye sikkerhetstrusselen.
I sosiale medier reagerer vanlige tyskere med forargelse.
Kvinner i Køln protesterer – de liker ikke Det nye Tyskland
Det er da heller ikke vanskelig å forstå. For noe av det som har kjennetegnet de europeiske tillitssamfunnene, er nettopp at man i nokså utstrakt grad har kunnet stole på fremmede mennesker. Individet har som hovedregel ikke trengt gruppens beskyttelse mot uvennlig innstilte fremmede.
Det å søke beskyttelse mot samfunnet hos egen gruppe, er det som fremfor alt kjennetegner de tilbakestående klansamfunnene i Midtøsten. Ved å reagere på de tallrike overgrepene ved nærmest å gjøre det som under visse omstendigheter kan være fornuftige forholdsregler, til offisiell politikk, har Reker i virkeligheten ikke bare kapitulert, hun har overlatt borgerne til seg selv.
Det blir heretter enklere for unge menn fra Midtøsten å «eie» det urbane rommet, ikke vanskeligere. Hva skal Reker anbefale ved neste korsvei? Burka?
