Tavle

Professor Grete Brochmann er intervjuet i Aftenposten. Hun leder nå et utvalg som er motivert av flyktningkrisen. Viktige områder som det skal arbeides med er: Bærekraft, oppslutning og treffsikkerhet. For Aftenpostens lesere som skulle lese gjennom intervjuet, må det bekrefte at landet skal styres mot stupet. Aller helst utfor stupet. Brochmann poengterer at det er viktig at asylsøkerne kommer raskt ut i arbeid. Samtidig nevner hun at arbeidsledigheten øker. Dette må løses på en smart måte. Det er nordmenn som er hovedansvarlige for å legge til rette for integreringen. Vil det neste trekket være at statsministeren ikke bare ber nordmenn smile til fremmede i heisen, men også forventer at de skal tilby asylsøkerne sine jobber slik at de skal få innpass i arbeidslivet?

Åpen og utadrettet økonomi ser ut til å gi avkall på eget land og problemene skal skyves under teppet eller omtales med fagre ord. Brochmann kaller det selvfølgeliggjøring. Det som før var eksotisk tar vi nå for gitt, sier Brochmann. I Oslo er det tydelig at de fleste nordmenn velger å flytte vekk fra disse selvfølgelige deler av samfunnet.

grete_brochmann

– Norge har forandret seg, og Norge forandrer seg hele tiden. Det er en del av internasjonaliseringen, og av en åpen og utadrettet økonomi. Hvis vi ser oss 30–40 år tilbake, er Norge veldig forandret, ikke minst på grunn av innvandringen. Det mest slående er kanskje selvfølgeliggjøringen; det er mye som vi nå tar for gitt som på 1970-tallet var eksotisk og rart.

—-

– Det norske samfunnet må legge best mulig til rette for at folk som skal bli her, blir veltilpassede borgere. Men folk som kommer hit, kan også selv gjøre mye for å bli best mulig integrert.

—-

– 2016 blir minst like utfordrende som 2015 på disse områdene. Vi har økende arbeidsløshet og et høyt antall nykommere skal sluses inn i norsk arbeidsliv og i samfunnet for øvrig.

Er det lov å kalle det galskap?

Aftenposten