Feature

avtar.jasser

Historien om Avtar Jasser er en fantatisk historie. Også for nordmenn. Jasser sier at Norge er et av verdens letteste samfunn å gjøre suksess i, hvis man vil. Det som kreves, er hardt arbeid. Intervjuet i Aftenposten er indirekte en skarp kritikk av norsk innvandringspolitikk, som tar utgangspunkt i at innvandrere ikke klarerer å prestere like mye som nordmenn, heller ikke kulturelt. Derfor må de få lov til å forbli i sin kultur. Ja, hva mer er: Den må skjermes, og nordmenn må ta ekstra hensyn til den. Dette er et opplegg til konflikt og segregering, ikke et pluribus unum – av mange skapes en enhet –, som er USAs valgspråk.

Kanskje det har noe å gjøre med at Jasser har med seg noe av det beste fra det indiske kontinent: en vid horisont? 18 år gammel kom han til Norge og begynte på Mosjøen folkehøgskole.

…. så gikk han på Trondheim ingeniørskole. Men da han kom inn på NTH, sa Lånekassen stopp – for å finansiere enda en utdannelse, måtte han jobbe i minst tre år.

– Ok, ikke noe problem, da får jeg jobbe i tre år, da.

21 år gammel ble han lærer ved Teknisk fagskole i Hammerfest og norsklærer for innvandrere på kveldstid. I Hammerfest traff han sin samiske kone, Laila. De har en sønn på 11 år og en datter på 24 år som har gjort dem til besteforeldre. Jasser fikk sitt diplom fra NTH, han er sivilingeniør i termisk energi, hovedoppgaven tok han ved verdens beste tekniske universitet, MIT i USA.

Nå er Jasser medeier i, og leder av, et hodejegerfirma. De ser etter den ekstra faktoren som gjør at mennesker passer inn og yter. Det gjør dem obs på hva som skal til for å lykkes. Jasser sier mye klokt om norsk innvandring og integrering. Man må bestemme seg for å bli norsk, mener han.

– Språket er ikke nok for å bli integrert. Innvandrere må lære seg å forstå norsk kultur og tenkemåte. Jeg kan jo ikke fortsette å leve som en inder i Norge.

– De må unngå å la seg hemme av andre landsmenns lave ambisjoner. Jeg har opplevd selv, og hører innvandrere si til sine barn, at det ikke er noen vits med utdannelse fordi det uansett er vanskelig å få ordentlig jobb i Norge, sier Jasser.

Han spør: – Hvor mye lærer du av norsk kultur av å omgås pakistanere eller indere hver helg? Han svarer: – Ikke mye.

– Man må ut i det norske samfunnet, delta på foreldremøter, bli kjent med foreldrene til barnas skolekamerater, dra på fisketur, gå tur i skogen, bli med i organisasjoner med andre nordmenn.

– Men mange – også barna – er opptatt av foreldrenes opprinnelige kultur?

– Hvilken kultur snakker de om? Man må gi avkall på noe. Foreldre må akseptere at livet blir, eller bør bli, annerledes for barna fordi vi skal leve her.

Han er stolt av sin indiske bakgrunn, snakker stadig om det.

– Det betyr ikke at jeg ikke skal forandre meg. Jeg kan jo ikke fortsette å leve som en inder i Norge. Jeg kan ikke begrense friheten til mine barn, som en far ville gjort i India.

– Hva er problemet med å forandre seg litt, tilpasse seg? spør han.

Avtar Jasser mener det er i det sosiale livet utenom arbeidsplassen vi lærer det som er viktig for å lykkes i arbeidslivet. Han mener det er foreldres oppgave å stimulere sine barn til å se norsk tv, lese norske aviser og følge med i debatter for å forstå hva som skjer i Norge.

– Jeg må mange ganger minne meg selv om at jeg er født og oppvokst i India. Vel, jeg ser jo det når jeg ser meg i speilet, da, humrer han.

– Men hvis noen spør meg, er jeg mye mer norsk enn indisk.

Jasser har tre ganger deltatt i Birken. Han er gift med en samisk kvinne. Nylig ble han kåret til en av Norges mest suksessfulle innvandrere for 2012.

– Det spørs om støtteordningene vi har, hjelper dem i arbeid. Jeg synes vi stiller altfor lite krav. Det er begrenset hva vi kan kreve av en flyktning med krigsbakgrunn og liten utdannelse, men politikken må stimulere til hardt arbeid, ikke det motsatte. Vi må trekke frem urnorske verdier som hardt arbeid og høy arbeidsmoral, som har vært så viktig her i Norge.

Hans motto synes å være at alle kan lykkes, i det minste et stykke på vei, og at man avkorter folks muligheter hvis man ikke stiller krav. Dette var et ideal for det nye Norge som alle kan slutte seg til.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Jeg-kan-jo-ikke-fortsette-a-leve-som-en-inder-i-Norge-7185222.html#.UXzGQKXV53t