Innenriks

Bystyrerepresentant (H), ungdomsarbeider og tidligere generalsekretær i Muslim Society Trondheim, Ismail Muhyadin fordømmer Paris-terroren, men frikjenner islam.

-Jeg fordømmer terroren i Paris på det sterkeste. Ordet «islam» betyr fred og ordet «muslim» betyr en som gir fred. Slik blir terroren i Paris ikke bare et angrep på Frankrike og vestlig kultur, men på oss som er muslimer.

Adresseavisen som på mandag hadde en leder med overskriften «Den frie verden må stå sammen mot terroren», later allerede til å ha glemt sin egen oppfordring. Istedenfor å stå sammen mot terror, vinkler avisen temaet islam og terror på en slik måte at folket blir ytterligere splittet; splittet mellom de som på den ene siden forledes til å neglisjere sammenhengen, og de som på den andre siden nekter å lyve om den åpenbare sammenhengen.

Det er vanskelig å tro at journalister og ellers oppegående mennesker kan fortsette å tro på fortellingen om islam som fredens religion. Hvor lenge kan man vende døve ører til ropene Allah akbar? Gud er stor ropes fra alle kontinenter mens uskyldige mennesker – av alle religioner – blir nye tall i islams blodige statistikk. Hvorfor ropes det på muslimenes gud i Paris, i København, London og Madrid? I Syria og Irak? Fra en skole i Beslan, fra et teater i Moskva, fra en strand i Tunis og fra et gassanlegg i Algerie? Fra et hotell i Bombay, fra gatene i Mogadishu og fra et kjøpesenter i Nairobi? Fra Boston, Washington og New York? Det ropes fra Israel; på fortauene i Jerusalem og ved strendene i Tel Aviv, på vegene ved Hebron og ved synagoger og jødiske museer. Overalt kalles det på guden Allah, mens stadig nye mennesker slaktes ned eller sprenges i filler.

Muhyadin er redd for at ungdommer radikaliseres, men istedenfor å adressere islam, peker Muhyadin på religiøse misforståelser og andre årsaker.

-I tillegg til religiøse misforståelser kan det dreie seg om oppdemmet frustrasjon, en vanskelig barndom eller søken etter spenning.

Det er mange som har hatt en vanskelig barndom, søkt spenning eller kjent på frustrasjon, men istedenfor å sprenge uskyldige mennesker i filler forsøker vi andre å gå i terapi eller hoppe i fallskjerm for å bearbeide en vanskelig barndom eller tilfredsstille behovet for spenning.

Adresseavisen og Muhyadin later til å ha en felles sak; å bortforklare enhver sammenheng mellom islam og terror. Denne forkjærte narrativen utsettes vi alle for hver dag, i alle aviser, i alle kanaler, alle dager, året rundt. 

Og propagandaen er svært vellykket. Mennesker forledes til å uttrykke de mest bisarre tanker. Adresseavisens artikkel om Muhyadin følges av en liten enquête der det første spørsmålet er: Har hendelsene i Paris gjort deg mer skeptisk til asylsøkere? Marthe Lian og Ole Rømuld svarer:

-Nei, jeg har overhodet ikke blitt mer skeptisk til asylsøkere på grunn av dette. Jeg har blitt mer skeptisk til nordmenn og folk generelt. Det er ikke muslimenes feil at terrorhandlinger har skjedd. Det finnes terrorister i alle religioner. Det er som om andre skulle bli skeptiske til kristne etter 22. juli, mener Ole Rømuld, som får støtte av Marthe Lian. Hun mener det er viktig å ikke skjære alle over en kam fordi om de er muslimer.

Kristne og 22. juli? Terrorister i alle religioner? Og mer skeptisk til nordmenn? Du verden! Propagandaens veger er i sannhet uransakelige.

 

«-Faren for radikalisering er veldig stor» Adresseavisen, 18.11.2015

«Terroren i Paris et et svik mot meg som muslim» Debattinnlegg signert Ismail Muhyadin. Adresseavisen, 18.11.2015.

 

Les også

NRKs narrativ -
Misbruk av religion -
Modernitetens soldater -
Den farlige forenklingen -
Terrorens utgangspunkt -
Tre historier om fremtiden -